Lusignan

Lusignan var en fransk adels- og korsfarerslekt, kjent fra 967.

Hugo 8, greve av La Marche, var far til Guido fra Lusignan (død 1194), som 1180 ble gift med søster av kongen av Jerusalem, og selv overtok kongeverdigheten i 1186. I 1192 overtok han Kypros fra den engelske kongen Rikard Løvehjerte. Ved Guidos død arvet hans bror Amalrik (død 1205) Kypros; han giftet seg senere til kongeriket Jerusalem. Ved Amalriks død arvet hans stedatter det som var igjen av kongeriket Jerusalem, mens hans sønn Hugo 1 (død 1218) ble konge av Kypros.

Slektens direkte linje døde ut med Hugo 1s sønnesønn Hugo 2 (død 1267). En annen av Hugo 1s sønnesønner, Hugo, fyrste av Antiokia, ble etter store stridigheter konge av Kypros, og hans ætlinger var konger der til 1460, da mannslinjen døde ut. En uekte sønn av den siste konge av huset Lusignan jaget bort den kvinnelige arvingen og besteg selv tronen som Jakob 2. Da han døde i 1473, overlot hans enke Kypros til republikken Venezia.

Medlemmer av huset Lusignan var i perioden 1342–1368 også konger av Lille-Armenia.

En gren av slekten besatt opprinnelig de suverene lenene La Marche og Angoulême, men da mannslinjen døde ut i 1303, solgte en søster av den siste suverene greven lenene til den franske kongen. Til denne grenen hører blant andre grev Hugo 10, som gjennom sitt ekteskap med den engelske kongen Johan uten lands enke Isabella av Angoulême (som Hugos far opprinnelig selv hadde vært forlovet med) kom til å spille en viktig rolle i striden mellom England og Frankrike på 1200-tallet.

Enkelte personer har i nyere tid tatt opp igjen huset Lusignans ulike titler, men det kan ikke påvises at de har noen rett til disse.