Lundin

Lundin er et svensk industriselskap med stor internasjonal tilstedeværelse på flere industriområder. Den svenske Lundin-familien er grunnleggere og hovedeiere av industrivirksomheten, hvor de to største selskapene er Lundin Mining Corporation og Lundin Petroleum. Begge selskapene har aktivitet i flere land i verden.

Oljeselskapet Lundin Petroleum (opprettet 2001) har mesteparten av sin aktivitet i Norge, men har også produksjon i land som Frankrike, Nederland, Russland, Tunisia og Indonesia. Selskapet styres av Lundin-familien med en eierandel på mellom 25 og 30 prosent, mens Statoil (nå Equinor) kjøpte 11,93 prosent av aksjene i Lundin Petroleum i 2016. Equinor solgte mesteparten av sin eierandel tilbake til Lundin i 2019 mot økt eierandel i Johan Sverdrup-feltet.

Lundin Norway

Lundin Norway er et norsk datterselskap av Lundin Petroleum. Det ble etablert 24. oktober 2003 og driver med leting, utbygging og produksjon på norsk sokkel. Fra norsk sokkel har selskapet en anslått daglig produksjon på rundt 80 000 fat oljeekvivalenter.

Selskapet er operatør for feltene Edvard Grieg og Brynhild som begge er satt i produksjon i Nordsjøen. Selskapet har også produksjon fra Alvheim (15 prosent eierandel), Volund (35 prosent) og Bøyla (15 prosent) i Norskehavet hvor Aker BP er operatør. Alvheim ble satt i produksjon i 2008, Volund i 2010 og Bøyla i 2015.

Lundin Norway har hovedkontor på Lysaker i Bærum kommune og avdelingskontor i Harstad. Selskapet har 375 ansatte (2018).

Administrerende direktør i selskapet er Kristin Færøvik. Hun tiltrådte i 2015 og tok da over etter Torstein Sannes.

Gjennomslag på Utsirahøyden

I Norge satset Lundin mye på leting. Strategien var å gå inn i områder som tidligere var antatt ferdig utforsket for å bevise at det var betydelige mengder olje og gass i reservoarer som ikke var funnet ennå.

Letedirektør Hans Christen Rønnevik i Lundin var framtredende i Lundins jakt på olje og gass i områder som tidligere var undersøkt uten drivverdige forekomster. Etter 40 år med oljeleting var det Lundin som fikk mye av æren for at olje- og gassforekomster ble funnet på det som ble ansett som den geologisk vanskelige Utsirahøyden i Nordsjøen. Dette skjedde i 2007 da selskapet påviste funnet Luno. Funnet ligger i blokkene 16/1–8, i utvinningstillatelse PL338.

Dette var det største enkeltstående oljefunnet på norsk sokkel siden 1994. Feltet ligger vel 35 kilometer sør for feltene Grane og Balder og fikk senere navnet Edvard Grieg. Utbyggingsplanen (PUD) ble levert i 2012, mens feltet sto klar til produksjon i november 2015. Når Fase to av Johan Sverdrup-feltet kommer på plass, skal Edvard Grieg inngå i områdeløsninger for strøm fra land.

I dette området ligger også feltet Luno II, som er omdøpt til Solveig, som er en undervannsutbygging som skal kobles til Edvard Grieg-plattformen. Feltet ligger rundt 15 kilometer sør for Edvard Grieg og starter produksjon i 2020.

Rolvsnes-funnet, også det på Utsirahøyden, regnes også som kommersielt drivverdig. Videre skal Lundin utforske Geddo-funnet i 2019 og 2020. Til sammen regner Lundin med at Rolvsnes og Geddo inneholder til sammen om lag 250 millioner fat råolje.

Brynhild-feltet var den første feltutbyggingen Lundin Norway var operatør for i Norge. Feltet ble satt i drift i desember 2013.

Johan Sverdrup-feltet

Lundin fortsatte med å utforske områder på Utsirahøyden, og i 2010 ble det for første gang på lenge funnet et betydelig oljefunn på norsk sokkel. Det store Avaldsnes-funnet ble annonsert høsten 2010 av Lundin. Året etter fant Statoil (Equinor) Aldous Major Sør like i nærheten. Senere viste det seg at funnene Avaldsnes og Aldous dreide seg om det samme feltet. Funnene ble slått sammen og fikk senere navnet Johan Sverdrup etter den tidligere statsministeren og Venstre-politikeren.

Johan Svedrup-feltet er blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel. Første fase av utbyggingen er planlagt å starte opp i 2019 med 440 000 fat olje per dag. Etter oppstart av andre fase i 2022 ventes feltet å produsere 660.000 fat olje når produksjonen er på topp.

Lundin Norway er partner i Johan Sverdrup-lisensen med en andel på 22,6 prosent, sammen med Equinor som er operatør (40 prosent), Petoro (17,4 prosent), Aker BP (11,6 prosent) og Total (8,4 prosent).

Familieimperiet Lundin

Framveksten av det senere skulle bli kjent som Lundin Petroleum, forbindes framfor alt med familieimperiet som Adolf H. Lundin bygde opp. I 1960-årene fikk Lundin selv erfaring fra petroleumsbransjen da han tidlig på 1960-fattelt jobbet i Shell, og da han deltok i letevirksomhet for det svenske selskapet Nynäs Petroleum i Nordsjøen og utenfor kysten av Portugal.

Lundin slo seg for alvor økonomisk opp da han startet for seg selv med investeringer og aksjespekulasjon på slutten av 1960-tallet. Han høstet sine første store gevinster i 1970. I 1972 fløy Lundin til Qatar for å inngå en avtale om konsesjon for petroleumsleting i Persiabukta. Møtet var kommet i stand ved hjelp av egypteren Ahmed el Dib, som ble Lundins partner i Qatar.

Emiren i Qatar Lundin 120 dager på å stable på beina et konsortium som skulle stå for letingen.

Lundin selv og hans egyptiske partner hadde 5 prosent av aksjene i konsortiet. Dette ble ledet av det vesttyske selskapet Winthershall. Petroleumsletingen dro ut, og det så ut til å kunne slå uheldig ut for Lundin som havnet i økonomisk uføre. Mot slutten av 1976 ble det imidlertid klart at det var blitt funnet et betydelig gassfelt, et av de største i verden.

Aksjeverdien for Lundin og partneren lå på vel 15 millioner dollar i løpet av 1980. Lundin solgte seg ut og startet å bygge opp sin egen virksomhet knyttet til olje, gass og gruvedrift. I 1981 startet han selskapet International Petroleum, senere omdøpt til International Petroleum Corporation, IPC, et selskap som fikk letelisenser i Midtøsten, Texas i USA, og i Biskayabukta.

Det som etter hvert viste seg typisk for Lundin forretningsidé, var at han tok forretningsmessige sjanser i ustabile eller krigsherjede land og diktaturer; steder hvor de store selskapene mente risikoen var for stor. Slik havnet Lundins olje-, gass-, og gruvevirksomhet i land som Sør-Afrika under apartheidtiden, Libya, Syria, Irak og Zaire (dagens Kongo).

Utover 1980- og 1990-årene drev International Petroleum Corporation med virksomhet i en rekke land. Mange av de kontroversielle. Totalt har selskapet hatt aktivitet i over 40 land.

I 1995 ble Adolf H. Lundin den største aksjonæren i Sand Petroleum AB. Samme år kjøpte Sand Petroleum selskapet Nestes interesser i den britiske delen av Nordsjøen. I 1997 gikk Lundin-selskapet International Petroleum Corporation, IPC, sammen med Sand Petroleum og grunnla Lundin Oil AB.

Kontroversielt i Sudan

I 1999 gjorde Lundin Oil et stort oljefunn i feltet 5A sør i Sudan som selskapet sammen med Petronas og OMV hadde sikret seg rettighetene til i en avtale med regjeringen i nord mens det pågikk borgerkrig i landet. Da det ble inngått avtale med Lundin, hadde ikke regjeringssoldatene i nord kontroll over oljefeltet i sør som det var inngått avtale om. I de pågående kamphandlingene mellom regjeringssoldater fra nord og væpnede grupper i sør, ble anslagsvis 12 000 mennesker drept og 160 000 fordrevet fra hjemmene sine mellom 1997 og 2003 ifølge rapporten fra Unpaid Debt.

Lundin hadde også bidratt til bygge infrastruktur; veier og flystripe i sør. I ettertid ble det hevdet at Lundin dermed hadde gjort det enklere for regjeringen og det militære å flytte soldater og våpen for å avfolke oljeområdet i sør. Dette var en av grunnene til at Lundin kunne mistenkes for å ha vært involvert i menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser.

Dette fattet svenske påtalemyndigheter interesse for. I juni i 2010 skrev aktør Magnus Elving en kort redegjørelse om at svenske myndigheter ville undersøke saken nærmere for å avdekke om det var personer med tilknytning til Sverige som kunne være innblandet i forbrytelser, herunder tidligere Lundin-styremedlem og svensk statsminister Carl Bildt.

Høsten 2018 slo den svenske regjeringen fast at påtalemyndigheten kunne ta ut tiltale mot Lundin-topper for mulig folkerettsbrudd i Sudan rundt årtusenskiftet.

Ut av Sudan

I 2001 kjøpte det kanadiske oljeselskapet Talisman Lundin Oil for rundt 470 millioner dollar, vel 4,4 milliarder kroner etter datidens dollarkurs. Men Lundin Oils interesser i Sudan og Russland ble overført til et midlertidig selskap kalt Newco. Selskapet hadde samme ledelse som Lundin Oil før salget.

Lundin Petroleum ble deretter opprettet av Lundin-familien.

I 2002 kjøpte Lundin Coparex International og sikret seg tilgang til leting og produksjon i land som Frankrike, Nederland, Albania, Venezuela, Tunisia og Indonesia. Sommeren 2003 solgte Lundin seg ut av Sudan.

Lundin kommer til Norge

Tidlig i 2003, før salget i Sudan, inntok Lundin Norge gjennom oppkjøp i det lille norske oljeselskapet Offshore Engineering Resources, OER Oil AS.

Selskapet brukte i 2004 overskuddet etter at det solgte seg ut av Sudan til å kjøpe eierandeler av DNO. 80 prosent av DNOs andeler i Norge ble kjøpt, i tillegg til samtlige eierandeler i Storbritannia og Irland. Prisen ble anslått til 165 millioner dollar, drøyt 1,5 milliarder kroner.

Viktigst i denne avtalen var eierandelen i Alvheim-funnet i Nordsjøen. Lundin fikk den gang 15 prosent andel i feltet. Alvheim startet produksjon i 2008.

Det var etter oppkjøp av DNOs andeler Lundin for alvor var inne i Norge. Her ble selskapet de neste årene tildelt en rekke tillatelser til utvinning av olje og gass.

Flere medarbeidere som tidlig var sentrale i Lundin, hadde fortid fra Saga Petroleum. Da Norsk Hydro kjøpte Saga Petroleum i 1999, var det noen medarbeidere som ikke fulgte med på lasset. De ville videreutvikle Saga-kulturen i et annet selskap. Torstein Sannes, Hans Christen Rønnevik, Kristian Kolbjørnsen, Jan Kielland og Hans-Oddvar Augedal ble alle med over til det norske selskapet DNO som skulle starte på nytt på norsk sokkel.

Etter at Lundin Norway kjøpte andeler fra DNO, som nå ville satse mest utenfor Norge, fulgte totalt ni tidligere Saga og DNO-ansatte med over til Lundin.

Lundin Norway har etter hvert blitt en relativt stor aktør i Norge og er et av de selskapene som satser mye på leting. Mellom 70 og 80 prosent av Lundins virksomhet foregår i dag i Norge.

Forhåpninger til Barentshavet

Lundin har pekt seg ut Barentshavet som et av satsingsområdene for petroleumsleting. Lundin er tildelt operatørskap for utvinningstillatelsen PL902 og har eierandel på 50 prosent. Dette areal ligger like sør av området Lopphøgda som Lundin anser som selskapets kjerneområde for leteaktivitet i Barentshavet.

I 2013 gjorde Lundin funnet av Gotha og året etter av Alta. Begge funnene ligger i PL609, like nord for PL902.

I Norskehavet er Lundin tildelt operatørskap for PL889 (40 prosent eierandel) som ligger på Frøyahøyden utenfor Midt-Norge. Selskapet har også en andel (20 prosent) i den nordlige delen av Norskehavet, i PL896.

I 2019 har selskapet planer om å bore 15 letebrønner på norsk sokkel. Ni i Nordsjøen, fire i Barentshavet og to i Norskehavet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg