Luis de León var medlem av Augustinerordenen og fra 1560 professor i teologi ved universitetet i Salamanca. I 1572 ble han anklaget av sine motstandere for å ha kritisert den autoriserte latinske bibeloversettelsen (Vulgata) og for å ha oversatt Salomos høysang til morsmålet. Inkvisisjonen holdt ham fengslet i nesten fem år før han ble frifunnet.
Som forfatter representerer León en syntese av de kristne og de humanistiske elementer i samtidens renessansekultur. Dette trer tydelig frem i hans oversettelser fra Bibelen, fra klassikerne (Vergil, Horats, Homer) og fra italienske forfattere som Franceco Petrarca og Pietro Bembo. Hans lyriske produksjon (cirka 23 korte dikt) ruver i spansk litteratur som noe av det mest fullendte og harmoniske som er skrevet på dette språket. Blant prosaverkene bør særlig fremheves De los nombres de Cristo (1583), et av mesterverkene i spansk renessanselitteratur. Her forklarer forfatteren den dypere mening i de mange betegnelser på Kristus i Skriften (hyrde, fredsfyrste, brudgom og så videre). Et annet fremstående prosaverk er La perfecta casada (1583), en avhandling om den ideelle hustru.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.