Luis Cernuda, spansk dikter, tilhørte den såkalte 1927-generasjonen, i eksil fra 1938. Hans diktning pendler mellom to poler, virkeligheten og lengselen, slik han gav uttrykk for i sin viktigste diktsamling La realidad y el deseo (1. utg. 1936, siste, fullstendige utg. 1965). Cernuda behersket den litterære form, og var opptatt av spørsmålet om kunstnerisk redelighet. Hans diktning øver økende innflytelse på den nyere spanske poesien.