Ludwig Renn

Arnold Friedrich Vieth von Golßenau vokste opp i Dresden. Pseudonymet Ludwig Renn tok han i 1927, det er navnet til hovedpersonen i den selvbiografiske romanen Krieg. Under første verdenskrig var han soldat. I 1920-1927 studerte han blant annet russisk, jus og historie ved universitetene i München, Göttingen og Wien. Senere var han medarbeider i diverse tidsskrift på venstresida i tysk politikk. Renn var aktiv i det tyske kommunistpartiet (KPD) som han meldte seg inn i i 1928. Da nasjonalsosialistene kom til makten i i Tyskland i 1933, ble han gjentatte ganger arrestert. I 1936 flyktet han fra Tyskland, først til Spania hvor han deltok i den spanske borgerkrigen. Senere slo han seg ned i Mexico og ble en del av det tyske eksilmiljøet der.

I 1947 flyttet han tilbake til Tyskland og bosatte seg i Øst-Tyskland. Som medlem i Det sosialistiske enhetspartiet (SED) deltok han aktivt i utformingen av kulturpolitikken i DDR, hvor han var høyt respektert som antifascist og motstandskjemper mot nasjonalsosialismen. Fra 1952 var han forfatter på heltid.

Blant Renns mest kjente verk er Krieg (1928), som tok utgangspunkt i hans egne erfaringer som soldat på vestfronten under første verdenskrig. Den selvbiografiske romanen skildrer krigens umenneskelighet. Romanen Nachkrieg (1930) tar for seg den politiske utviklingen i Tyskland mellom 1918 og 1920, blant annet revolusjonen i 1918-1919 og Lüttwik-Kapp-kuppforsøket i 1920. Russlandfahrten (1932) er basert på reiser han foretok til Sovjetunionen 1929-1930. Under sitt eksil i Mexico skrev han romanen Adel im Untergang (1944). I etterkrigstida skrev han framfor alt selvbiografier (blant annet Meine Kindheit und Jugend (1957) og Anstöße in meinem Leben, som utkom posthumt i 1980, samt en rekke barnebøker.

• Tysklands litteratur

• Ludwig Renn i databasen LeMO (Lebendiges Museum Online)
• Ludwig Renn i Deutsche Biographie