Ludvig 18 var konge av Frankrike i 1814 og fra 1815 til 1824. Han var bror av Ludvig 16 og Karl 10. Ludvig bar tittelen greve av Provence.

Ludvig 18 var i ungdommen en tilhenger av opplysningsfilosofenes ideer og ledet «de vise»s utvalg i notabelforsamlingen i 1787. Han forble i Frankrike under den franske revolusjon til etter Ludvig 16s fluktforsøk (20-21. juni 1791). I 1795 tok han tittelen Ludvig 18.

Etter Napoleons nederlag i 1814 gjorde Ludvig sitt inntog i Paris sammen med de allierte okkupasjonstroppene, og ble utropt til konge av senatet. 4. juni 1814 gav Ludvig en liberal forfatning (la Charte constitutionnelle) som gjenopprettet monarkiet (Restaurasjonen), men beholdt viktige elementer fra revolusjonen. Napoleons tilbakekomst i 1815 drev Ludvig ut i ny landflyktighet (De hundre dager), men etter Napoleons nederlag ved Waterloo vendte han igjen tilbake (andre Restaurasjonen), og hans trone var siden ikke truet.

Ludvig søkte, støttet av sine ministere Richelieu og Decazes, å balansere mellom de liberale og les ultras, det vil si de rabiate kontrarevolusjonære, ledet av greven av Artois (Karl 10).

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.