Ludvig 18 var konge av Frankrike i 1814 og fra 1815 til 1824. Han var bror av Ludvig 16 og Karl 10. Ludvig bar tittelen greve av Provence.

Ludvig 18 var i ungdommen en tilhenger av opplysningsfilosofenes ideer og ledet «de vise»s utvalg i notabelforsamlingen i 1787. Han forble i Frankrike under den franske revolusjon til etter Ludvig 16s fluktforsøk. I 1795 tok han tittelen Ludvig 18.

Etter Napoleons nederlag i 1814 utropte senatet Ludvig til konge, og han gjorde sitt inntog i Paris sammen med de allierte okkupasjonstroppene. Han gav en liberal forfatning (la Charte), men gjeninnførte det hvite flagg og kunne ikke stå mot de hjemvendte emigrantenes krav om hevn. Napoleons tilbakekomst i 1815 drev Ludvig ut i ny landflyktighet, men etter Napoleons nederlag ved Waterloo vendte han igjen tilbake, og hans trone var siden ikke truet.

Ludvig søkte, støttet av sine ministere Richelieu og Decazes, å balansere mellom de liberale og les ultras, det vil si de rabiate kontrarevolusjonære, ledet av greven av Artois (Karl 10).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.