Ludvig 13

Ludvig 13 av Royal Collection object 404108. Falt i det fri (Public domain)

Ludvig 13 var ni år gammel da han ble konge i 1610 etter sin far, Henrik 4. Ludvigs mor, Maria av Medicis, var formelt hans formynder frem til 1614, men i praksis overlot hun makten til sin italienske favoritt, Concino Concini og hans kone, Leonora Galigaï.  Under formynderstyret, styrket adelen sine privilegier og fordelte lønnsomme stillinger i regjeringen mellom seg. I 1617, fikk Ludvig 13 Concini myrdet, tvang Marie av Medicis i eksil i Blois, utenfor Paris og kvittet seg med hennes ministrene – deriblant den fremtidige kardinal Richelieu. Fra Blois konspirerte Marie av Medicis ustanselig mot sin sønn og adelen gjorde opprør mot kongemakten. Uroen ble først overvunnet etter at Ludvig forsonet seg med sin mor i 1624 og gjorde Richelieu til sin fremste minister. Forholdet mellom Ludvig og Richelieu var preget av tett samarbeid og de jobbet sammen for å forsterke kongemaktens autoritet i hele riket. Adelens uopphørlig motstand, ofte initiert av kongens bror, Gaston av Orléans og dronningmoren, med støttet fra Habsburgerne preget det politiske landskapet i Frankrike fram til kongens død. Flere sammensvergelser mot kongen ble slått ned (1632, 1641 og 1642), deres ledere ble henrettet og mange borger bygd ned. Kongens styre kjennetegnes ellers av kampen mot Habsburgerne i Spania og en svekkelse av protestantenes posisjon i riket. I 1629, mistet disse de politiske og militære privilegiene de hadde fått med det nantiske ediktet (1598). Da Richelieu døde 4. desember 1642 videreførte kongen kardinalens innenriks- og utenrikspolitikk, denne gangen i samarbeid med kardinal Mazarin. Ludvig var gift med Anna av Østerrike (1615) og før han døde 14. mai 1643, organiserte han et formyndestyre under hennes ledelse til sin fem år gammel sønn, Ludvig 14.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.