Ludvig 11, konge fra 1461 etter faren Karl 7. Deltok i adelsopprør mot sin far og levde flere år hos hertugen av Burgund, kongehusets fiende. Men da han ble konge, fulgte han farens politiske linje; hans adelsfiendtlige politikk førte til en reisning. Ludvig måtte slutte fred 1465, men klarte ved forhandlinger å splitte motstanderne. Med Karl den dristige av Burgund førte han derpå langvarige kriger. Karl allierte seg med Edvard 4 av England for sammen med ham å erobre Frankrike, men Ludvig brøt alliansen ved å slutte fred med Edvard i Picquigny 1476. Da Karl 1477 falt i kamp mot sveitserne, la Ludvig hånd på hertugdømmet Burgund og Picardie; ved freden i Arras 1482 måtte Karls svigersønn, den senere keiser Maximilian, godta dette. Ludvig la også inn under seg kronlandet Roussillon og Cerdagne (1473), Anjou (1480), Maine og Provence (1481).

Ludvig var hensynsløs og energisk, han er en av de store franske rikssamlere og er blitt kalt den første moderne statsmann. Han innførte orden og sparsommelighet i statsstyret. Ludvig følte seg mest knyttet til borgerskapet og hjalp frem de borgerlige erverv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.