Faktaboks

Ludvig Holberg
Født
3. desember 1684, Bergen
Død
28. januar 1754, København
Virke
Forfattar
Familie

Foreldre: Oberstløytnant Christian Nielsen Holberg (ca. 1620–1686) og Karen Lem (1647–95).

Ugift.

Holbergportrett 1731
Kobberstikk av Holberg etter at han endelig ble professor i historie i 1730.
Holbergportrett 1731
Av .
Peder Paars illustrasjon
Illustrasjon til Peder Paars av Johan Fredrik Clemens. Clemens var Danmarks ledende kobberstikker og laget illustrasjoner til flere av Holbergs verk.

Ludvig Holberg var en dansk-norsk forfatter og historiker, født i Bergen. Han var professor ved Universitetet i København. Mer enn noen annen forfatter representerer han 1700-tallet i dansk-norsk åndshistorie.

Holberg skrev i de fleste sjangere og stort sett på dansk, noe som innebar et kulturelt og språklig nybrottsarbeid. Enkelte av hans komedier, som Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus, leses og spilles den dag i dag. Essayene han skrev mot slutten av livet, markerer starten på dansk-norsk essaytradisjon.

Den bereiste Holberg hadde en usedvanlig fornemmelse for mylderet av ideer som preget europeisk åndsliv på begynnelsen av 1700-tallet. Hans forfatterskap presenterte nye ideer om politikk, religion og kjønn for et bredt dansk-norsk publikum innenfor rammen av den protestantiske kulturen i det absolutistiske Danmark-Norge.

Biografi

Ludvig Holbergs våpenskjold
Ludvig Holbergs våpenskjold
Av /Riksarkivet.
Ludvig Holbergs våpenskjold
Holbergs våpenskjold etter at han ble baron. Granene peker mot hans norske bakgrunn, mens det hule berget spiller på navnet, men nok også på spenningen mellom det stoiske idealet om alvorlig bestandighet og satirisk vidd. Lyrene peker mot kunsten.
Ludvig Holbergs våpenskjold
Av .
Latinskolen
Latinskolen i Lille Øvregate i Bergen, hvor Holberg var elev.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Holbergs professorbolig
Holbergs Professorbolig i Fiolstræde i København. Etter et Maleri i Oldnordisk Museum. Illustrasjon i Oluf Nielsen (1838-1896), Kjøbenhavn paa Holbergs Tid (København, 1884)
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Holbergs mor, Karen Lem, tilhørte det bedre borgerskapet i Bergen. Faren, Christian Nielsen Holberg, steg fra enkel bakgrunn til stilling som oberstløytnant ved Bergenhus festning. Han døde da Holberg var ett år, og moren døde i 1695. De fleste av familiens verdier var gått tapt i brann, og Ludvig og hans søsken ble satt ut til ulike familier. Han oppholdt seg noen år hos slektninger i Fron i Gudbrandsdalen, før han kom tilbake til Bergen, der han gikk på latinskolen og bodde hos sin onkel Peder Lem.

Da latinskolen med det meste av Bergen brant i 1702, reiste Holberg til København og skrev seg inn ved universitetet. Senere arbeidet han noen måneder som huslærer og hjelpeprest på Voss og i Bergen. I 1704 dro han på den første av sine europeiske reiser, til Nederland. Etter hjemkomsten underviste han en kort stund i språk og musikk i Kristiansand, før han i 1706 reiste ut og aldri så Norge igjen. I årene 1706–1708 oppholdt han seg i Oxford og London, der han fikk en livsvarig sans for engelsk intellektuell kultur.

Fra 1708 til 1709 reiste Holberg til Tyskland. Tilbake i Danmark meritterte han seg til en akademisk karriere i København, og i 1714 ble han utnevnt til ulønnet professor. I årene 1714–1716 reiste han til Paris og Roma. Som mange i hans samtid forble han en dyrker av 1700-tallets franske åndsliv. Siden danske akademikere hadde en selvsagt kjennskap til tysk, nederlandsk og latin, hadde Holberg de beste forutsetningene for å følge de intense debattene i 1700-tallets Europa. Etter sin siste reise levde han et akademisk liv blant bøker i København. I 1718 ble han professor i metafysikk, et fag han foraktet, i 1720 i veltalenhet (latin), og i 1730 ble han endelig professor i favorittdisiplinen historie.

Holberg var i mange år ansvarlig for universitetets finanser og opparbeidet seg også selv en stor personlig formue, sannsynligvis mer gjennom pengeplasseringer og sparsommelighet enn ved sitt forfatterskap. Han forble ugift og fikk ingen barn. Enkelte hint i forfatterskapet har fått ettertiden til å spekulere i om det var medisinske årsaker til dette. På 1740-tallet kjøpte han godsene Brorup og Tersløse utenfor København. Han testamenterte sin formue til et statlig akademi (Sorø), noe som reflekterte hans livslange engasjement for utdanningssystemet. Landkjøpet og donasjonen var også forutsetningen for at han ble utnevnt til baron i 1747. På slutten av livet oppholdt han seg på Tersløse om somrene og i København vinterstid.

Forfatterskap

Holbergs stokkehode
Stokkehodet, som etter tradisjonen skal ha tilhørt Holberg, forestiller en svane som biter seg i brystet – et emblem for det stoiske idealet «kjenn deg selv», som Holberg stadig reflekterte over i sine skrifter.
Holbergs stokkehode
Av /Nationalmuseet, Danmark.

Holberg skrev hovedsakelig på dansk. Slik henvendte han seg til et voksende borgerlig publikum og utviklet samtidig dansk språk og kultur gjennom å formidle og tilpasse den europeiske tankeverden til det protestantiske eneveldets rammer. Holberg understreket selv at han stadig var ute etter å moralisere, men resepsjonen har også vektlagt en ironisk holdning og en satirisk distanse som kan nærme seg misantropi og svartsyn. Det er ikke minst denne dobbeltheten mellom moral og ironi som gjør at hans komedier, som ofte har tragiske elementer, fremdeles lever. Den samme tvetydigheten gjør seg gjeldende i mange av hans essayer.

Politikk og sensur

Holberg skrev i en periode med sensur, og det er et stående spørsmål i Holberg-forskningen i hvor stor grad dette preget forfatterskapet. Mens noen har hevdet at han fra ungdommen egentlig var langt mer radikal og politisk enn det han ga direkte uttrykk for, har andre vektlagt at han hele livet forble en entusiastisk forsvarer av det protestantiske eneveldet av Guds nåde. Uansett finner man en gjennomgående vekt på at eventuelle samfunnsendringer må skje langsomt og innenfor stabile samfunnsstrukturer.

Naturrett og tidlige verk

Ludvig Holberg
Av /Nasjonalmuseet.

Det moralske og filosofiske grunnlaget for Holbergs forfatterskap er først og fremst naturrettstradisjonen etter Hugo Grotius (1583–1645) og Samuel Pufendorf (1632–1694). Holbergs to første verk, Introduction til de fornemste Europeiske Rigers Historier fra 1711 og Natur- og Folkeretten fra 1716, er begge kompilasjoner av Pufendorfs bøker med karakteristiske holbergske kommentarer og tilpasninger. Vanligvis forbinder man gjerne «naturrett» med et system av universelle verdier som er «naturlige» og rasjonelle for alle mennesker. I Holbergs variant blir naturretten snarere en ramme for diskusjon av moralske dilemmaer i kulturell og historisk kontekst.

Holbergs naturrettslige tenkning går derfor i retning av det man i dag ville kalle kulturrelativisme, selv om det kanskje er mest riktig å si at hans forfatterskap, fra dramaene til historieverkene, veksler mellom en generell moral og fornuft (rasjonalisme) på den ene siden og de særegne kravene i en gitt historisk situasjon på den andre. Slik fanget han opp en grunnleggende spenning i det man i dag ofte kaller opplysningstiden.

Den «poetiske raptus»

Pressebilde

Komedien Den stundesløse gir et vittig portrett av en stresset borger. Stykket ble spilt på Nationaltheateret i 2016.

Nationaltheateret.

Rundt 1720 gjennomgikk Holberg det han selv kalte en «poetisk raptus», der han skrev en rekke skjønnlitterære verk. Han hadde sin første suksess med det satiriske verseposet Peder Paars fra 1719–1720, der han parodierte Vergils Aeneiden, men også de eldre Odysseen og Iliaden. Fortellingen blander heroisk høystil med en skildring av dansk hverdagsliv i Holbergs samtid. Tekstene ble utgitt under pseudonymet Hans Michelsen med pedantiske kommentarer av den lærde og like fiktive Just Justesen, to navn Holberg benyttet ved flere anledninger i sitt skjønnlitterære forfatterskap.

I 1722 fulgte han opp med satirene 4re Skiemte-Digte, hvorav særlig Zille Hans Dotters Forsvars-Skrift for Qvinde-Kiønned har vekket vår tids interesse som et tidlig og radikalt uttrykk for likestillingstenkning. Holberg understreket igjen og igjen at kvinner er helt på høyde med menn i intellektuelle evner.

Tidlig på 1720-tallet skrev Holberg en rekke komedier for et nyåpnet teater i Lille Grønnegade i København. Stykkene er preget av klassisismen og sterkt påvirket av den franske komediedikteren Molière (1622–1673), men har også spor av engelsk og tysk samtidsdrama med sans for lystige innfall. Tilpasningen til danske forhold gir komediene en særegen kvalitet, og man har ofte hevdet at Holberg i sine beste øyeblikk skildret enkeltmennesker med en nyanserikdom som overskrider komediesjangerens sedvanlige typegalleri. Det er også tydelig at Holberg la mye av seg selv i flere av sine karaktersvake hovedpersoner.

I hovedsak skrev Holberg moralske karakterkomedier, men disse er ofte preget av en tragikomisk tendens og en åpenhet som ikke bare skyldes at forfatteren skrev svært raskt, men som også kan tilbakeføres til en ironisk grunnholdning. Moderne fortolkere har sett tvetydighetene i flere av de sentrale komediene hans som en kvalitet.

Mange av stykkene benytter gjennomgangsfigurer: det forelskete paret Leonora og Leander samt den strenge farsfiguren Jeronimus og den noe mildere faren Jeppe i familiær maktkamp med konene Magdelone og Nille. Særlig kjent er den satiriske tjeneren Henrik, med trekk fra den tradisjonelle harlekinfiguren, og den ressurssterke tjenestejenten Pernille, som alltid iscenesetter et spill-i-spillet som kjennetegner komediene. Det er imidlertid så store variasjoner i dette persongalleriet at de ikke kan ses som gjennomgående karakterer i sammenhengende utvikling fra komedie til komedie.

I 1722 ble flere sentrale Holberg-komedier oppført. Den politiske Kandstøber er et vellykket drama som henter sin tematikk fra ferske politiske hendelser i Hamburg. Holbergs stykke har en antidemokratisk tendens i at det latterliggjør håndverkernes politiske engasjement, men en viss tvetydighet ligger i selve fremstillingen av klassekonflikter og politisk opprør. Den Vægelsindede er en karakterkomedie som fremstiller et favorittmotiv hos Holberg: menneskets skiftende stemninger og manglende kjerne. Jean de France er en delvis selvironisk skildring av en ung mann som reiser til Paris og blir frankofil, noe som fører til at han til slutt fornektes av sin far og utstøtes fra det danske samfunnet han vender tilbake til. Her ser man også et tragisk element typisk for mange av Holbergs beste komedier.

Jeppe paa Bierget er Holbergs mest kjente komedie i ettertiden, men den er ganske atypisk for forfatterskapet i skildringen av en interessemotsetning mellom fattige bønder og den jordbesittende adelen. Den reaksjonære moralen som advarer mot at enkle folk som raskt får makt, blir tyranner, balanseres mot en slående vilje til å forstå Jeppe-figuren som en alkoholisert og traumatisert krigsveteran.

Frem til 1727 ble det oppført hele 26 Holberg-komedier ved teateret i København. Erasmus Montanus er fremdeles et populært stykke som skildrer bondesønnen Rasmus Berg som har studert ved universitetet og vender hjem til en folkelig kultur han nå stiller seg helt fremmed og foraktfull overfor. Stykket latterliggjør sin hovedkarakter og hans misbruk av lærdom, men får en holbergsk tvetydighet ved at Erasmus faktisk forfekter sannheten. Han holder på at jorden er rund helt til han med vold tvinges til å hevde at den er flat, slik at han kan få sin forlovede og slippe militærtjeneste. Slik får stykket en harmonisk slutt ved at uvitenheten triumferer.

Blant hans mest vellykkede stykker kan man også trekke fram komedien Den Stundesløse, som gir et vittig portrett av en stresset borger, og Ulysses von Ithakia, som både latterliggjør tidens krigspatos og benytter seg av avanserte sceniske fremmedgjøringseffekter.

Teateret i København ble lagt ned på slutten av 1720-tallet, og under pietistkongen Christian 6 (1730–1746) var det ikke aktuelt å gjenåpne det. Da teateret ble gjenopprettet som Det Kongelige Teater i 1748, skrev Holberg seks nye komedier, men med mindre suksess. Av interesse er likevel særlig Philosophus udi egen Indbildning, der Holberg kritiserte stoisk filosofi og teoretisk skoledannelse, understreket den praktiske moralen og dessuten tegnet sin gjennomgangsfigur, tjenerpiken Pernille, med særlig kjærlig strek.

Blant skjønnlitterære tekster må også nevnes den satiriske Ovid-parodien Metamorphosis fra 1726, som har møtt liten forståelse i ettertiden.

Niels Klim

Pressebilde
Nils Klims reise til underverdenen er på programmet til Torshovteateret i 2017.
Pressebilde
Torshovteateret.

Holberg skrev en satirisk, fiktiv reiseberetning sterkt inspirert blant annet av den antikke forfatteren Lukian og Jonathan Swifts Gullivers reiser fra 1726. Boken handler om studenten Niels Klim som kommer hjem til Bergen fra København, kryper inn i en hule, faller ned i jordens indre og lander på planeten Nazar. Nazar er befolket av fornuftige, men langsomme trær. Niels forvises fra Nazar til innsiden av jordens overflate, der han etter hvert blir keiser over et utall eventyrlige skapninger før han til slutt styrtes og rømmer tilbake til overflaten og et liv som klokker i Bergen.

Historien er delvis en politisk utopi som skildrer forbilledlige trekk i trærnes stat, men det er også en parodi på det utopiske og en moraliserende historie om menneskelig ambisjon, karriere og fall.

Historiske skrifter

Holberg utga en rekke større historiske verk. En tidstypisk kombinasjon av historie, kultur og geografi preger det topografiske verket Dannemarks og Norges Beskrivelse fra 1729, revidert i 1749. Det historiske hovedverket er imidlertid Dannemarks Riges Historie I–III fra 1732–1735. Senere historikere har viet verket liten oppmerksomhet, kanskje særlig fordi Holberg ikke hadde tilgang til sentrale kilder og heller ikke var kildegransker av natur. Hans teknikk er hovedsakelig å kompilere fra tidligere historikere i en særegen, flytende stil krydret med spredte kommentarer.

Holberg fokuserer på den danske kongerekken og dyrker en pragmatisk historieskriving med vekt på stil og moralske lærdommer fra historien. Ettertiden har ofte sitert hans «Betænkning» over historieskriving i innledningen av bind III, som gir et godt inntrykk av det tidligmoderne synet på historisk forskning.

I 1737 publiserte Holberg Bergens Beskrivelse, som også i stor grad er en kompilasjon. Teksten er krydret med en del personlige minner. Senere utga han Alminnelig Kirkehistorie i 1738 og Jødiske Historie i 1742, to verk som kritiserer religiøs sekterisme og presenterer datidens europeiske bibelkritikk innenfor protestantiske rammer. Disse verkene er lite kommentert i forskningen, men står sentralt i forfatterskapet som vitnesbyrd om forfatterens livslange refleksjon over forholdet mellom religiøs tro og kritisk fornuft.

Essayistikk

Mot slutten av livet skrev Holberg først og fremst essayer. Sentrale inspirasjonskilder var den engelske spectator-litteraturen, franskmannen Michel de Montaigne (1533–1592) og antikk litteratur, særlig den romerske stoikeren Seneca. Svært leseverdig er Moralske Tanker fra 1744, der Holberg begeistret og lekent lanserte og reflekterte fritt over «paradoxe» ideer som bryter med alminnelige forestillinger. Mer nøktern er tonen i Epistler I–V, som drøfter religion, filosofi og historie med utgangspunkt i den daglige lesningen som preget Holbergs voksne liv.

Til hans essayistiske forfatterskap kan man også regne en del tidligere tekster, slik som innledningene i Heltehistorier fra 1739 og Heltindehistorier fra 1745. Essayistiske trekk preger også hans tre latinske Levnetsbrev fra 1728–1743, som til sammen utgjør en selvbiografi modellert over klassiske tekster, men også full av personlige betraktninger. Oversettelsen av disse selvbiografiske tekstene er en god vei inn i forfatterskapet.

Oversettelser

Avdukingen av Holberstatuen i Bergen
Avdukingen av Holbergstatuen i Bergen i 1884, hvor den står i sentrum for byens liv ved banken og bryggen.
Avdukingen av Holberstatuen i Bergen
Av .

Store deler av Holbergs forfatterskap ble oversatt i hans samtid. Det meste kom raskt ut på tysk, men også andre europeiske språk. Moralske Tanker ble oversatt til tysk, nederlandsk og fransk i hans levetid og kom også ut i en engelsk kompilasjon. De latinske skriftene fikk stor utbredelse i oversettelse. Niels Klim var en europeisk suksess som raskt kom ut på fransk, nederlandsk, engelsk og en rekke andre språk. Selv om han oppnådde en viss europeisk berømmelse i sin samtid, er Holbergs innsats først og fremst knyttet til Danmark-Norge, der han står som den dominerende skikkelsen i 1700-tallets kulturutvikling.

Verker

Holberg, Ludvig (ill., Jeppe, tegnet av Marstand)

Jeppe paa Bierget er Holbergs mest kjente og oftest oppførte komedie. Neppe noen av Holbergs skikkelser er blitt mer inngående karakterisert enn Jeppe, som har både komiske og tragiske trekk. Tegningen viser Jeppe hos Jakob Skomaker, i Wilhelm Marstrands strek.

Titler Utgitt
Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier 1711
Moralsk Kierne eller Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskap 1716
Peder Paars 1719–1720
4re Skæmte-Digte 1722
Den Vægelsindede 17231
Den Politiske Kandestøber 17231
Mester Gert Westphaler 17231
Jean de France eller Hans Frandsen 17231
Jeppe paa Bierget eller Den forvandlede Bonde 17231
Barselstuen 1723
Den ellefte Junii 1723
Jacob von Tyboe eller Den stortalende Soldat 1723
Den Stundesløse 1723
Erasmus Montanus eller Rasmus Berg 1723
Don Ranudo de Colibrados 1723
Ulysses von Ithacia 1723
Uten Hoved og Hale 1723
Hexerie eller Blind Allarm 1723
Melampe 1723
Det lykkelige Skibbrud 1724
Henrich og Pernille 1724–1726
De Usynlige rundt 17242
Det Arabiske Pulver 1724
Julestuen 1724
Mascarade 1724
Kilde-Rejsen 1725
Metamorphosis eller Forvandlinger 1726
Den pantsatte Bondedreng 17262
Pernilles korte Frøkenstand 17272
Den danske Comoedies Liigbegængelse 17273
Den honette Ambition 1731
Dannemarks og Norges Beskrivelse 1729
Dannemarks Riges Historie 3 bind 1732–1735
Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse 1737
Almindelig Kirke-Historie 1738
Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier efter Plutarchi Maade 1739
Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsatt til disse Tider 1742
Niels Klims underjordiske Rejse (latin 1741) 1742
Moralske Tanker 1744
Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier 1745
Epistler 5 bind 1748–1754
Husspøgelse eller Abracadabra 1753
Plutus eller Proces imellem Fattigdom og Riigdom 1753
Sganarels Rejse til det philosophiske Land 1754
Philosophus udi egen Indbildning 1754
Republiqven eller de gemeene Bedste 1754

Årstallene angir trykt utgivelse, hvis ikke annet er angitt.

  1. Oppført i 1722.
  2. Skrevet dette året, utgitt i 1731.
  3. Skrevet dette året, utgitt i 1746.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andersen, Jens Kristian: Professor Holbergs komedier, 1993, isbn 8750031848 Finn boken
  • Argetsinger, Gerald S.: Ludvig Holberg's comedies, 1983, isbn 0-8093-1058-9
  • Billeskov Jansen, F.J.: Holberg som epigrammatiker og essayist, 1938-39, 2 b.
  • Billeskov Jansen, F.J.: Holberg og hans tid, 1980, isbn 87-01-90102-8
  • Billeskov Jansen, F.J.: Ludvig Holberg og menneskerettighederne – og andre Holbergstudier, 1999, isbn 87-7876-165-4
  • Brix, Hans: Ludvig Holbergs komedier: Den danske Skueplads, 1942
  • Dahlberg, Gunilla m.fl., red.: Holberg i Norden: om Ludvig Holbergs författarskap och dess kulturhistoriska betydelse, 2004, isbn 91-7061-011-8
  • Ehrencron-Müller, H.: Bibliografi over Holbergs skrifter, 1933-35, 3 b. (= b. 10-12 av hans Forfatterlexikon)
  • Engelstad, Carl Fredrik: L.H.: gjøgleren, granskeren, gåten, 1984, isbn 82-03-10917-9
  • Gilje, Nils & Tarald Rasmussen: Norsk idéhistorie, b. 2, 2002
  • Gjelsvik, Erling T.: Ludvig Holberg: den flygende bergenser, 2004, isbn 82-8120-001-4
  • Holberg-ordbog: ordbog over Ludvig Holbergs sprog, 1981-88, 5 b., isbn 87-7421-278-8
  • Holm, Bent, Holberg på tværs, 2013, isbn 9788779173309, Finn boken
  • Haakonssen, Knud & Sebastian Olden-Jørgensen, red: Ludvig Holberg (1684-1754). Learning and Literature in the Nordic Enlightenment, 2017, ISBN 978-1-4724-5070-8
  • Kruuse, Jens: Holbergs maske, 1964
  • Langslet, Lars Roar: Den store ensomme: en biografi om Ludvig Holberg, 2001, isbn 82-7547-088-9
  • Müller, Th.A.: Den unge Ludvig Holberg: 1684-1722, 1943
  • Nielsen, E. A.: Holbergs komik, 1984
  • Rossel, Sven H., red.: Ludvig Holberg: a European writer: a study in influence and reception, 1994, isbn 90-5183-809-3
  • Sejersted, Jørgen og Sebastian Olden-Jørgensen. (red): Historikeren Ludvig Holberg, Isbn 9788230401231, Finn boken
  • Sivertsen, Gunnar: Kilden til Jeppe på Bierget, 2010. isbn 9788779346284, Finn boken
  • Tjønneland, Eivind (red): Den mangfoldige Holberg, 2005, isbn 8203190340, Finn boken
  • Vinje, Eiliv og Jørgen Sejersted (red): Ludvig Holbergs naturrett, 2012, isbn 8750031848, Finn boken
  • Edda, årg. 87, nr. 1, 1987 (tema: Ludvig Holberg)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg