Lucius Annaeus Seneca, romersk retoriker. To verk er bevart til vår tid, Controversiae, som består av fem bøker med fingerte rettstaler, og Suasoriae, som er en bok om fiktive rådgivninger i historiske situasjoner.
Bakgrunn
Lucius Annaeus Seneca den eldre ble født i Córdoba (Corduba) i Spania. Seneca fikk sin utdannelse i Roma, men levde det meste av sitt liv i Spania. Hans kone het Helvia og han hadde tre sønner: filosofen og politikeren Lucius Annaeus Seneca d.y., politikeren Lucius Annaeus Novatus og poeten Marcus Annaeus Mela, far til forfatteren Lucan.
Forfatterskap
Utenom de bevarte retoriske skriftene vet vi at Seneca skrev et nå tapt verk om Romas historie fra borgerkrigen til hans egen tid.
De to verk av Seneca den eldre som har overlevd til vår tid er fem bevarte bøker med fingerte rettstaler (Controversiae) og en bok om fiktive rådgivninger i historiske situasjoner (Suasoriae). Bøkene ble angivelig skrevet fordi han som gammel ønsket å viderebringe sin lærdom til sine sønner.
Tekstene viser en tendens mot epigrammatiske uttrykk og fyndord, såkalte sententiae, som er et av kjennetegnene på denne periodens litteratur. Denne stilen finner man igjen i verkene til hans sønn og barnebarn. De retoriske lærebøkene inneholder mange sitater fra tidligere talere og diktere med Senecas egne vurderinger av deres retoriske evner.
De fiktive rettstalene er ofte basert på spissfindige lover og religiøse regler langt unna reelle rettssaker fra samtiden. I keisertiden hadde deklamasjoner av denne typen ikke lenger samme funksjon som i den romerske republikken. Retorikken, som før var en del av opplæringen til et offentlig og politisk liv, var på Seneca den eldres tid blitt til et skole- og oppvisningsfag. Selv om det fortsatt var mulig å hevde seg i rettssalen var det politiske liv dominert av keiseren og hans administrasjon, ikke av taler i senatet eller folkeforsamlingen.
Øvelsene skulle gi taleren trening i å uttrykke seg stilfullt og disponere sitt materiale godt. Men i tillegg var de for romerske aristokrater en måte å holde på noen av de gamle republikanske idealene. Flere av de rettslige øvelsene er diskusjoner om hvorvidt det er riktig å drepe en tyrann, de historiske øvelsene handler gjerne om republikanske helter som Cicero og Cato den eldre.
Eksempler fra Controversiae:
- En pike ble tvunget til prostitusjon av pirater, prestinner må være kyske, piken vil bli prestinne.
- En helt tar våpen fra en grav da han har mistet sine egne, han seirer og hylles av staten, han anklages for gravrøveri.
- En far fanges av pirater og sønnen må reise for å løse ham ut, moren er blind og nekter ham å dra, barn er pliktige til å forsørge sine foreldre.
- En tyrann beordrer en sønn å slå sin far, senere dreper sønnen tyrannen, å slå sin far straffes ved håndsavhuggelse, faren forsvarer ham.
- Det er ulovlig å gravlegge noen på forum, den som treffes av lynet skal gravlegges på stedet, en mann treffes av lynet på forum.
Eksempler fra Suasoriae:
- De tre hundre spartanere diskuterer om de skal flykte fra perserne.
- Agamemnon vurderer om han skal ofre Ifigeneia.
- Aleksander den store vurderer om han skal entre Babylon.
- Cicero vurderer om han skal be Marcus Antonius om nåde.
- Marcus Antonius lover Cicero nåde om han brenner sine bøker, Cicero vurderer om han skal gjøre dette.
Oversettelser og videre lesning
- Engelsk oversettelse av M. Winterbottom (Loeb 2 bd., 1974).
- Tysk oversettelse av Otto Schönberger (2004)
- J. A. Fairweather The Elder Seneca (1981)
En veldig god introduksjon til det vi vet om Seneca d.e. og hans historiske miljø er Miriam Griffins "The Elder Seneca and Spain" i The Journal of Roman Studies 1972, s. 1-19.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.