Artikkelstart
Lucius Annaeus Seneca, romersk retoriker. To verk er bevart til vår tid, Controversiae, som består av fem bøker med fingerte rettstaler, og Suasoriae, som er en bok om fiktive rådgivninger i historiske situasjoner.
Lucius Annaeus Seneca, romersk retoriker. To verk er bevart til vår tid, Controversiae, som består av fem bøker med fingerte rettstaler, og Suasoriae, som er en bok om fiktive rådgivninger i historiske situasjoner.
Lucius Annaeus Seneca den eldre ble født i Córdoba (Corduba) i Spania. Seneca fikk sin utdannelse i Roma, men levde det meste av sitt liv i Spania. Hans kone het Helvia og han hadde tre sønner: filosofen og politikeren Lucius Annaeus Seneca d.y., politikeren Lucius Annaeus Novatus og poeten Marcus Annaeus Mela, far til forfatteren Lucan.
Utenom de bevarte retoriske skriftene vet vi at Seneca skrev et nå tapt verk om Romas historie fra borgerkrigen til hans egen tid.
De to verk av Seneca den eldre som har overlevd til vår tid er fem bevarte bøker med fingerte rettstaler (Controversiae) og en bok om fiktive rådgivninger i historiske situasjoner (Suasoriae). Bøkeneble angivelig skrevet fordi han som gammel ønsket å viderebringe sin lærdom til sine sønner.
Tekstene viser en tendens mot epigrammatiske uttrykk og fyndord, såkalte sententiae, som er et av kjennetegnene på denne periodens litteratur. Denne stilen finner man igjen i verkene til hans sønn og barnebarn. De retoriske lærebøkene inneholder mange sitater fra tidligere talere og diktere med Senecas egne vurderinger av deres retoriske evner.
De fiktive rettstalene er ofte basert på spissfindige lover og religiøse regler langt unna reelle rettssaker fra samtiden. I keisertiden hadde deklamasjoner av denne typen ikke lenger samme funksjon som i den romerske republikken. Retorikken, som før var en del av opplæringen til et offentlig og politisk liv, var på Seneca den eldres tid blitt til et skole- og oppvisningsfag. Selv om det fortsatt var mulig å hevde seg i rettssalen var det politiske liv dominert av keiseren og hans administrasjon, ikke av taler i senatet eller folkeforsamlingen.
Øvelsene skulle gi taleren trening i å uttrykke seg stilfullt og disponere sitt materiale godt. Men i tillegg var de for romerske aristokrater en måte å holde på noen av de gamle republikanske idealene. Flere av de rettslige øvelsene er diskusjoner om hvorvidt det er riktig å drepe en tyrann, de historiske øvelsene handler gjerne om republikanske helter som Cicero og Cato den eldre.
En veldig god introduksjon til det vi vet om Seneca d.e. og hans historiske miljø er Miriam Griffins "The Elder Seneca and Spain" i The Journal of Roman Studies 1972, s. 1-19.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.