Lovénbreane

Breene kalles også Lovénbreane nr 1 (Vestre), nr 2 (Midtre) og nr 3 (Austre). I og med nærheten til det internasjonale forskningsmiljøet i Ny-Ålesund er breene blitt studert over lang tid av forskere fra mange land.

Massebalansen (volumforandring) på Midtre Lovénbreen er blitt målt årlig siden 1968, og sammen med Austre Brøggerbreen, som er like vest for Midtre Lovénbreen og har blitt målt siden 1967, er disse målingene blant de lengste sammenhengende massebalansemålingene av høyarktiske breer. Målingene gir viktige data for forståelse av klimatrender over tid.

Disse målingene, sammen med andre på Svalbard, viser at breene har tapt mye masse i løpet av de siste tiårene. Den samlede massebalansemålingen for Midtre Lovénbreen viser et tap på 0,03 m i 1968 og en nedover trend frem til −21,26 i 2019. Resultatene samsvarer med målinger av isbreer i andre deler av verden og skyldes at sommertemperaturen i Arktis har en stigende tendens. I 2020 var det en vinter med lite snø på Svalbard og en sommer med rekordhøye temperaturer, og breene tapte mye masse.

Breene har navn etter den svenske zoologen Sven Ludvig Lovén (1809–1895), som foretok en forskningsreise til Svalbard i 1837. Den norske svalbardutforskeren Gunnar Isachsen ga breene navnet Lovéns Névéer i 1915. Névé betegner et stadium for snø som er på vei mot å bli breis.

• Svalbard
• isbre

• Environmental Monitoring of Svalbard og Jan Mayen