Lous, norsk og dansk slekt som stammer fra navigasjonsdirektør Lorentz Lous (1678–1741). Han var far til viseadmiral, overlos Andreas Lous (1728–97) og navigasjonsdirektør Christian Carl Lous (1724–1804). Førstnevntes sønn kommandør Carl Christian Lous (1782–1837) var far til justissekretær, høyesterettsadvokat Johan Christian Vogelsang Lous (1811–95), og dennes sønn regjeringsadvokat Karl Henrik Lous (1847–1928) var far til astronomen Kristian Lous (1875–1941). Navigasjonsdirektør C. C. Lous var far til kommandørkaptein Søren Lorentz Lous (1785–1865), som igjen var far til skoledirektør Martin Christian Theodor Lous (1817–71) og overlos, kommandørkaptein Hugo Fredrik Balduin Lous (1822–99).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. november skrev Dag Ivar Rognerød

Carl Christian Lous (1782–1837) skulle hatt helt annen presentasjon som ledende norsk teknologiskaper, han var Norges første skipsbygningsinspektør for marinens flytende og landfaste innretninger fra 1817, og ble to år før naturalisert norsk ved vedtak i Stortinget. Ingen annen vitenskap hadde under opplysningstida samme oppdrift i teknisk utforming, som skipsbygging. Ble begravd som "Constructeur" på Stavern kirkegård, med marmorfrise av en antikkens gallei, etter en periode som første president i marineoffiserenes debattforum som Lous tok initiativ til. Var nyskapende på kanalisering og havneutvikling på et felt landet hadde lite fra før, etter mønster av Københavns omfattende utvikling rundt 1800, der han hadde bakgrunn som begavet konstruktørlærling i konkurranse med Andreas Schifter, som fra 1814 ble sjefskonstruktør ved Holmen i København. Lous bygde og hadde konstruert Norges første statsfinansierte skip i det hele, fregatten Freia i 1828 og en korvett, også fullrigger året etter, i tråd med Karl Johans store flåteplan. Men alt i 1812 etter orlogstjeneste fikk Lous utført modellen av nevnte fregatt som ennå står i Marinemuseet i Horten i dag i 8 m lengde; sterkt inspirert av fregatten Najaden, som ble ødelagt i Lyngør året før, og i dag er Norge største pedagogiske modell i det hele. Den ble brukt i Cadettopplæring fra 1817-1862. Det er intet annet enn en nasjonal skandale, spesielt for maritim historieskriving at mannen som var Norges første fregattbygger, så åpenbart er oversett så lenge til fordel for de som fulgte etter, som Sommerfeldt, som fikk sin opplæring av samme. Et svært opus av tegninger fra ca 1808-1837 er bevart fra Lous' penn, det vesentlige av det eldre som finnes i behold, i alt ca 440 store originaltegninger i Marinemuseet, men sorterer under Riksarkivets arkivansvar; et materiale som er helt enestående som arkitekt- konstruksjons- og ingeniørmateriale i en norsk smh, da alt som fantes fra Bergverksseminaret i Kongsberg var tapt i brann, jfr doktoravhandling av Elisabeth Seip om arkitekturens første generasjon i Norge, publisert ca 2005. Mye av dette er omtalt av meg i artikler i ts Historie og i Marinehistorisk årbok (2012).

18. november svarte Jon Gunnar Arntzen

Det er sikkert mye interessant som kan sies om Carl Christian Lous, men det ville dessverre føre for langt å ta inn en egen biografi om ham i denne slektsartikkelen. Jeg foreslår at du lager et utkast til en artikkel om mannen og sender det til redaksjonens fagansvarlige for sjømilitær historie.
Vennlig hilsen
Jon Gunnar Arntzen

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.