Louis Pasteur

Louis Pasteur, fransk kjemiker og bakteriolog, født i Dole i Jura, i Frankrike. Utgav i 1848 et grunnleggende arbeid innen stereokjemien. I 1849 ble han professor i kjemi i Strasbourg; i 1854 ble han forflyttet til universitetet i Lille. Påviste hvordan forskjellige typer fermentering forårsakes av bestemte slag bakterier og gjærsopp og at disse mikroorganismene ikke oppstod ved såkalt spontangenerasjon, men måtte tilføres utenfra. Disse forsøk gav støtet til den britiske lege Joseph Listers innføring av antiseptikken. I 1857 ble Pasteur kalt som forskningssjef til Paris. I 1864 ble han sendt til Jura fordi vindyrkerne der holdt på å bli ruinert av uhell med vinleggingen. Der fant han at vinen ble sur pga. en parasitt som det lyktes ham å fjerne ved å varme opp vinen i kort tid. Denne metode har senere fått navnet pasteurisering og brukes nå bl.a. for å gjøre melk holdbar.

Året etter befridde han silkeindustrien for en sykdom som rammet silkeormene og som ble fremkalt av mikroorganismer. I 1877 rettet Pasteur sin interesse mot miltbrann, anthrax, en sykdom som rammet sauebestanden voldsomt. Dette arbeid ble avbrutt noen år senere, da han en tid arbeidet med å finne årsaken til hønsekolera. Han isolerte den mikrobe som forårsaket sykdommen og fremstilte en vaksine mot den. Han nådde tilsvarende resultater når det gjaldt miltbrann, en meddelelse som møtte den sterkeste skepsis, men som vakte begeistring da Pasteur ved et eksperiment med vaksinerte og uvaksinerte dyr beviste vaksinens effektivitet. Han kastet seg deretter over studiet av hundegalskap, rabies, og oppnådde også her fremragende resultater. I 1885 lyktes det ham å helbrede en ung gutt som var bitt av en hund med rabies. Dette gav støtet til at Académie des Sciences tok initiativet til opprettelse av Pasteur-instituttet i Paris. Instituttet ble grunnlagt i 1887, men Pasteur var da så svekket av sykdom at han aldri kom til å lede eller å arbeide ved instituttet.