Louis Hjelmslev, dansk språkforsker, sønn av J. Hjelmslev. Professor i sammenlignende språkvitenskap ved Københavns Universitet fra 1937. Størst betydning fikk han ved sitt storstilte forsøk på å konstituere språkvitenskapen som en eksakt vitenskap fra slutten av 1930-årene, i den første tiden i samarbeid med H. J. Uldall. I denne språkteori, som han gav navnet glossematikk, oppfattes det språklige tegn som en enhet i uttrykk og innhold. I begge plan, uttrykks- og innholdsplanet, skjelnes skarpt mellom form og substans; bare studiet av formen hører til språkvitenskapen. Ved å definere de forskjellige avhengighetsforhold mellom tegn, kan man oppstille en generell kalkyle over alle mulige strukturer, hvorav en del er manifestert i de historisk gitte språk.

Det teoretiske grunnlaget for glossematikken er fremstilt i Omkring sprogteoriens grundlæggelse (1943), og disse ideer er delvis søkt gjennomført på særlige områder i arbeidene La Catégorie des cas (2 bd., 1935–37) og Essai d'une théorie des morphèmes (1936). De viktigste av hans mindre arbeider er offentliggjort i Essais linguistiques (1955). En populær fremstilling av hans ideer er Sproget (1963). Hjelmslev fikk ikke gjennomført sitt mål om å gi en utførlig fremstilling av glossematikken, men hans ideer har hatt stor innflytelse på mange retninger innen moderne strukturell språkvitenskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.