Louis Gabriel Ambroise Bonald, fransk filosof og politisk teoretiker. Under revolusjonen flyktet han til Heidelberg, hvor han skrev et veltalende forsvar for en ytterliggående teokratisk absolutisme. Under Napoleon vendte han tilbake til Frankrike og ledet en tid sammen med Chateaubriand utgivelsen av det rojalistiske tidsskrift Mercure de France. Under bourbonene ble han betrodd viktige embeter, men etter juli-revolusjonen i 1830 trakk han seg tilbake til sitt gods, hvor han levde til sin død. Bonald er kanskje den betydeligste representant for den kirkelige og politiske reaksjon i Frankrike i tiden 1815–30; han var ultramontanismens fornemste teoretiker og bekjempet som politiker alle konstitusjonelle og sosiale reformer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

22. oktober 2009 skrev Bernt Oftestad

I artikkelen om Bonald burde det vært tatt inn en hnevisning til at han faktisk er en av sosiologiens pionerer. (Se R. Spaemann, "Der Ursprung der Soziologie in dem Geist der Restauration. Studien über Louis de Bonald," München 1959, 212-216.) Hans kritikk av ideen om "samfunnskontrakten" er begrunnet i at mennesket fra fødselen av er et sosialt vesen. I menneskets naturgitte sosialitet er også hans språkteori forankret.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.