Louis-Antoine Ranvier var en fransk nevroanatom og histolog, mest kjent for oppdagelsen av avsnøringene på nervecellenes myelinskjeder, Ranvierske innsnøringer.
Han ble født i Lyon hvor han senere begynte å studere medisin. I studietiden ble han særlig interessert i histologi, kanskje fordi mikroskopene nettopp på den tid begynte å bli av en teknisk kvalitet som muliggjorde forskning på et langt høyere nivå enn før. Etter avlagt eksamen i 1865 åpnet Ranvier et lite privat laboratorium hvor han, sammen med en kollega, tilbød histologikurs for de medisinske studentene. Sammen med kollegaen utga han læreboken Manuel d'Histologie Pathologique (1869). Trolig kom det til å bli et vendepunkt i Ranviers liv da han i 1867 fikk anledning til å arbeide som assistent for den berømte fysiologen Claude Bernard (1813-78) ved Collège de France i Paris. Åtte år senere fikk Ranvier selv anatomi-professoratet her, og i 1886 ble han innvalgt som medlem av det fornemme franske medisinske akademi.
Allerede i 1854 hadde den tyske histo-patologen Rudolf Virchow (1821-1902) påvist nervecellenes myelinskjeder. Disse ble nå nøyere studert av Ranvier, og i 1878 oppdaget han de avsnøringene som i ettertid er blitt oppkalt etter ham (Ranvierske innsnøringer). Oppdagelsen ble nevnt i det store tobindsverket Leçons sur l'Histologie du Système Nerveux som han utga i 1878. Karakteristisk for tiden henvender boken seg bare til mannlige studenter, hvorav én av hans – for oss – mest kjente var Fredrik Georg Gade (1855-1933), grunnleggeren av Gades institutt i Bergen. Pato-histologien forble hovedinteressen for Ranvier, og i 1897 grunnla han det vitenskapelige tidsskriftet Archives d'Anatomie Microscopique.
Ranvier døde på sitt gods Thélis i 1922.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.