Louis Hjelmslev var en dansk språkforsker, professor i sammenlignende språkvitenskap ved Københavns Universitet fra 1937.
Størst betydning fikk han ved sitt storstilte forsøk på å konstituere språkvitenskapen som en eksakt vitenskap fra slutten av 1930-årene, i den første tiden i samarbeid med H. J. Uldall. I denne språkteorien, som han gav navnet glossematikk, oppfattes det språklige tegn som en enhet i uttrykk og innhold. I begge plan, uttrykks- og innholdsplanet, skjelnes skarpt mellom form og substans; bare studiet av formen hører til språkvitenskapen. Ved å definere de forskjellige avhengighetsforhold mellom tegn, kan man oppstille en generell kalkyle over alle mulige strukturer, hvorav en del er manifestert i de historisk gitte språk.
Det teoretiske grunnlaget for glossematikken er fremstilt i Omkring sprogteoriens grundlæggelse (1943), og disse ideer er delvis søkt gjennomført på særlige områder i arbeidene La Catégorie des cas (2 bind, 1935–37) og Essai d'une théorie des morphèmes (1936). De viktigste av hans mindre arbeider er offentliggjort i Essais linguistiques (1955). En populær fremstilling av hans ideer er Sproget (1963).
Hjelmslev fikk ikke gjennomført sitt mål om å gi en utførlig fremstilling av glossematikken, men hans ideer har hatt stor innflytelse på mange retninger innen moderne strukturell språkvitenskap.
Han var sønn av Johannes Hjelmslev.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.