Adília Lopes

Siden hennes første bok, Um jogo bastante perigoso (1985), har hun prøvd å problematisere viktige tema som identitetskrise, kvinnelige forfatterskap eller litterær intertekstualitet, blandet lavkultur og høykultur og brukt et flersidig språk.

I noen bøker tar hun utgangspunkt i den litterære tradisjonen (O marquês de Chamilly fra 1987 er en lang dialog med Mariana Alcoforados Cartas Portuguesas) eller den moderne kanonen i Portugal og Brasil (O clube da poetisa morta fra 1997 begynner med Fiama Hasse Pais Brandão og Clarice Lispector), men i andre bøker påpeker hun det som er kitsch, patetisk og prosaisk (Maria Cristina Martins fra 1992).

I denne sammenhengen har Adília Lopes blitt regnet som en av de viktigste postmoderne portugisiske forfatterne. De fleste av bøkene hennes er samlet i Dobra (2014). Noen av bøkene til Adília Lopes er illustrerte i samarbeid med viktige portugisiske kunstnere, inkludert den internasjonalt berømte maleren Paula Rego (se Adília Lopes, Obra, 2000).

Flere av bøkene hennes er blant annet oversatt til fransk, spansk og tysk. I denne sammenhengen er O poeta de Pondichéry (1987)sannsynligvis den meste kjente boken til Adília Lopes i utlandet, kanskje fordi den var basert på Denis Diderots Jacques le Fataliste og inneholdt flere dikt som handler om det å skrive dikt.

• Portugals litteratur