Ljan, gård i Oslo, bydel Nordstrand, hovedsete i Ljansgodset, som omfattet store skogeiendommer i Aker, Nesodden, Ski, Ås og Kråkstad. Ljan bestod i middelalderen av to gårder, som helt eller delvis tilhørte Oslo bispestol, Mariakirken, Clemenskirken og Hovedøya kloster. Øvre Ljan ble ved kongeskjøte i 1848 solgt til Christian Larsen, og gikk gjennom flere eiere over til Helle Ingier i 1873. Nedre Ljan tilhørte i 1599 Bjørn Rolvssøn, i 1624 rådmann Bertel Hellessøn, og kom i 1869 i slekten Ingiers eie.

Stubljan, som ble utskilt fra Nedre Ljan, har navn etter Christopher Nielssøn Stub, som var eier på begynnelsen av 1600-tallet. Peder Pedersen Müller, som eide Hvitebjørn i Oppegård, ble ved ekteskap i 1694 også eier av Stubljan, og siden hørte disse eiendommene sammen. I 1748 overtok justisråd Poul Lachmann Vogt, i 1765 Peder Holter til Hafslund og Borregård. Han oppførte den store hovedbygningen, som brant i 1913. Hans enke Maren Juel ble gift med generalauditør Ole Christopher Wessel, senere med statsråd Marcus G. Rosenkrantz, som i 1799 solgte gården til generalveimester Lars Ingier, gift med fru Marens brordatter Gjertrud Maren Juel. Deres etterkommere eier fremdeles Ljansbruket. I 1937 ble ca. 1800 dekar kjøpt av Aker kommune til naturpark og badestrand, bl.a. Ingierstrand.

Navnet kommer trolig av det norrøne elvenavnet Ljǫrn, genitiv Ljarnar; jf. Ljabru. Betydningen er ikke klarlagt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.