Ljan (gårder i Oslo)

Ljan, navn på flere gårder i det tidligere Østre Aker (nå i bydelene Nordstrand og Søndre Nordstrand) i Oslo. Ljan var hovedsete i Ljansgodset, som omfattet store skogeiendommer i Aker, Nesodden, Ski, Ås og Kråkstad.

Ljan bestod i middelalderen av to gårder, som helt eller delvis tilhørte Oslo bispestol, Mariakirken, Clemenskirken og Hovedøya kloster. Øvre Ljan (i vår tid også kjent som Store Ljan), gårdsnummer 185, øst for Ljanselva, ble ved kongeskjøte i 1848 solgt til Christian Larsen, og den gikk gjennom flere eiere over til Helle Ingier i 1873. Nedre Ljan, gårdsnummer 194, nordvest for Ljanselva, tilhørte i 1599 Bjørn Rolvssøn, i 1624 rådmann Bertel Hellessøn, og kom i 1869 i slekten Ingiers eie.

Stubljan, gårdsnummer 193, ved Hvervenbukta, ble utskilt fra Nedre Ljan og har navn etter Christopher Nielssøn Stub, som var eier i begynnelsen av 1600-tallet. Peder Pedersen Müller, som eide Hvitebjørn i Oppegård, ble ved ekteskap i 1694 også eier av Stubljan, og siden hørte disse eiendommene sammen. I 1748 overtok justisråd Poul Lachmann Vogt, i 1765 Peder Holter til Hafslund og Borregård. Sistnevnte oppførte den store hovedbygningen, som ble totalskadet i en brann i 1913. Hans enke Maren Juel ble gift med generalauditør Ole Christopher Wessel, senere med statsråd Marcus G. Rosenkrantz; sistnevnte solgte i 1799 gården til generalveimester Lars Ingier, som var gift med fru Marens brordatter Gjertrud Maren Juel. Deres etterkommere eier fremdeles Ljansbruket. I 1937 ble cirka 1800 dekar kjøpt av Aker kommune til naturpark og badestrand, blant annet Ingierstrand.