Ljan, eller Stubljan, gård i Nordstrand sogn, Oslo, hovedsete i Ljangodset, som omfattet store skogeiendommer i Aker, Nesodden, Ski, Ås og Kråkstad. Ljan bestod i middelalderen av to gårder, som helt eller delvis tilhørte Oslo bispestol, Mariakirken, Clemenskirken og Hovedøya kloster. Øvre Ljan ble ved kongeskjøte 1848 solgt til Christian Larsen, og gikk gjennom flere eiere over til Helle Ingier 1873. Nedre Ljan tilhørte 1599 Bjørn Rolvssøn, senere rådmann Bertel Hellessøn, og kom 1869 i slekten Ingiers eie.

Stubljan, som ble utskilt fra Nedre Ljan, har navn etter Christopher Nielssøn Stub, som var eier på begynnelsen av 1600-tallet. Peder Pedersen Müller, som eide Hvitebjørn i Oppegård, ble ved ekteskap 1694 også eier av Stubljan, og siden hørte disse eiendommene sammen. 1748 overtok justisråd Poul Lachmann Vogt, 1765 Peder Holter til Hafslund og Borregård. Han oppførte den store hovedbygningen, som brant 1913. Hans enke Maren Juel ble gift med generalauditør Ole Christopher Wessel, senere med statsråd M. G. Rosenkrantz, som 1799 solgte gården til generalveimester Lars Ingier, gift med fru Marens brordatter Gjertrud Maren Juel. Deres etterkommere eier fremdeles Ljansbruket. 1937 ble ca. 1800 daa kjøpt av Aker kommune til naturpark og badestrand, bl.a. Ingierstrand.

Navnet kommer trolig av det norrøne elvenavnet Ljǫrn, genitiv Ljarnar; jf. Ljabru. Betydningen er ikke klarlagt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.