Fyrstasjonen ble bygget for å trygge innseilingen til Vesterålsfjorden og Eidsfjorden. Stasjonen ble bygget som et familiefyr med et bolighus. Der var det plass til en fyrvokter og en assistent med familier, dessuten rom for en enslig reserveassistent som bare var på fyret deler av året. En tredje ordens lykt ble satt inn i lyktehuset på toppen av et lavt åttekantet fyrtårn i betong.
Litløy fyrstasjon var i drift som familiefyr til 1957. Da ble både husene nord på Litløy og Gaukværøy fiskevær, som lå på naboøya, fraflyttet, og det ble vanskeligere å bo med barn på fyret. Fyrfamiliene flyttet derfor også på land, og fyret ble bygget om til tørnstasjon. To år senere ble det elektrifisert med strøm fra dieselaggregater. Lysstyrken på fyret kunne dermed økes, og på 1960-tallet var den det nest sterkeste i landet, etter Slåtterøy fyr. Fyrvokterboligen ble modernisert med eternittplater og såkalte husmorvinduer på begynnelsen av 1980-tallet.
Litløy fyr var ett av 20 fyr som Kystverket solgte i 2005 og 2006. Bø kommune ble tilbudt å kjøpe fyret, men kommunen sa nei takk. Fyret ble isteden solgt til Ellen Marie Hansteensen, som i dag driver det som besøksfyr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.