Riksvåpenet er et rødt skjold med fremstilling av Vytis, ('Den hvite ridderen'), som har lang tradisjon som litauisk statssymbol. Han bærer i dag et blått skjold med et gyllent toarmet kors. Siden ca. 1400 var det storhetugdømmets riksvåpen, et av de eldste i Europa.
Navnet kan bety både jakt, forfølgelse, ridder eller rytter. Landet ble på 1300-tallet en stormakt under storhertug Gediminas og hans etterkommere. De motsto invasjonen fra mongolene og erobret mesteparten av Kyiv-riket, og på 1400-tallet behersket de store deler av de nåværende statene Belarus, Russland og Ukraina. Riket strakte seg fra Østersjøen til Svartehavet. Administrasjonsspråket for dette store riket var det slaviske ruthensk. Derfor ble våpenfiguren Vytis, som på slaviske språk kalles Pogonia, Pogoń, Погоня (latinisert Pahonia), også velkjent i hele riket. Staten Belarus, som oppsto kortvarig i 1917 og igjen i 1991, valgte derfor som riksvåpen Pahonia, identisk med det litauiske, bortsett fra at Belarus-ridderen har gullkorset i et hvitt skjold. Dette historiske våpenet ble avskaffet av Aleksandr Lukasjenko i 1995.
Riksvåpenet var forbudt i årene 1940–1990, da Litauen var underlagt Sovjetunionen, men ble i 1990 igjen gjort offisielt. Dette ble bekreftet av det frigjorte landets provisoriske grunnlov 11. mars 1990.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.