Litauens flagg og våpen

Flagget ble til da Litauen for første gang i nyere tid ble en selvstendig stat i 1918. Det ble forbudt da landet ble okkupert av Sovjetunionen 15. juni 1940, og Den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk LTSR ble opprettet. I 1988 vokste motstanden mot det sovjetiske styret takket være Glasnost og Perestroika i USSR, og Den syngende revolusjon i de baltiske stater. Allerede 20. mars 1989 ble flagget fra 1918 igjen erklært som landets flagg av Litauens SSR, nesten ett år før frigjøringen og tre år før USSR endelig ble oppløst. Den selvstendige republikken bekreftet flagget 11. mars 1990.

Fargene i Litauens trikolor kan ha vært valgt fordi de ofte ble brukt i folkedrakter og vevkunst. Dette flagget ble foretrukket fremfor et rødt våpenbanner med riksvåpenet da Den store seimen i Vilnius i 1905 drøftet flaggsaken. Grunnen var at forsamlingen ville bidra til å styrke nasjonal identitet. Det historiske våpenet Vytis var et problem fordi det ville bli for tett forbundet med storhertugdømmet Litauen, som også omfattet andre nasjoner, som Belarus og Ukraina. Noen fryktet at et rødt flagg ville bli sett på som for radikalt, og andre mente at det var for komplisert til å bli sydd i store mengder. På Vilnius-konferansen, som i 1917 forberedte dannelsen av republikken, fikk et rødt og grønt flagg oppslutning, men motstanderne mente at det ble for dystert. En gul stripe som symbol for den oppgående sol ble foreslått, mellom himmelens røde morgenskyer og de grønne skoger og marker. En komité ble nedsatt, og den foreslo trikoloren i gult, grønt og rødt, med riksvåpenet i kantonen eller midtfeltet. I grunnloven av 1922 ble våpenet ikke nevnt. Debatten fortsatte, men i hele mellomkrigstiden forble trikoloren nasjonalflagget.

Statsflagget, innført i 2010, er et rødt våpenbanner med riksvåpenet Vytis i hvitt, med blå og gule detaljer. Motivet er en ridder i rustning med et gult toarmet kors i et blått skjold. Dette var en sterk kandidat da landet skulle velge sitt nasjonalflagg, ettersom det i middelalderen var landets krigsflagg og var i bruk til storhertugdømmet ble annektert av Russland i 1795. I nyere tid blir det også brukt som orlogsgjøs. Under den polsk-litauiske union brukte kong Sigismund 3. Vasa rundt 1600 et splittflagg med horisontale striper i rødt-hvitt-rødt og det kvadrerte unionsvåpenet for Polen-Litauen i midten, med Vytis i 2. og 3. felt.

Til 1940 hadde Litauen et orlogsflagg som nasjonalflagget, men med et hvitt Vitys-kors i rødt skjold midt på de gule og grønne stripene. I 1992 fikk landet et hvitt orlogsflagg med et blått georgskors, og nasjonalflagget i kantonen. Opphavet var flagget til seilforeningen i Kaunas. Gjøsen er identisk med statsflagget.