Skole og utdanning i Litauen

Universitetsbiblioteket i Vilnius (2016)
Studenter arbeider i universitetsbiblioteket i Vilnius. Universitetet, som ble grunnlagt i 1579, er det største i Litauen.
Universitetsbiblioteket i Vilnius (2016)
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Skolestart i Vilnius (2015)
1. september er vitenskapens og kunnskapens dag i Litauen og begynnelsen av skoleåret. Elevene tar med blomster til lærerne sine. Det er dessuten forbudt å selge alkohol samme dag for å forhindre at tenåringer drikker seg fulle.
Skolestart i Vilnius (2015)
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Utdanningssystemet i Litauen følger et løp bestående av ett år barnehage, fire år barneskole, seks år ungdomsskole og to eller tre år videregående opplæring. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller seks år til de er 16 år.

Utdanningssystemet er heller desentralisert. På grunn av demografiske årsaker har elevtallet minsket betydelig siden tidlig på 2000-tallet, og skoler måtte stenges. Fra 2018 har landet derimot opplevd økende innvandring, både av litauere som var bosatt i utlandet og som har flyttet tilbake, for eksempel på grunn av Brexit og koronapandemien, men også av ukrainske og belarusiske flyktninger.

Undervisningsspråket er hovedsakelig litauisk, men det finnes også skoler hvor det undervises på for eksempel polsk eller russisk; noen skoler underviser på flere språk. De fleste elevene går i offentlige skoler. I underkant av 5 prosent av elevene går i private skoler (2020).

Landet bruker 5,2 prosent av sitt BNP på utdanning, litt mer enn EU-gjennomsnittet (5,0 prosent, 2020).

Førskolen

Barnehagen er delt inn i en ikke-obligatoriske barnehagefase (ikimokyklinis ugdymas) for de yngre barna og den obligatoriske førskolefasen (priešmokyklinis ugdymas).

Barn i barnehagealder har rett til fire timer gratis barnehage per dag (20 timer per uke), men har ofte en lengre barnehagedag. Gjennomsnittlig betaler foreldre 60 euro per måned og barn. 90,9 prosent av alle tre- til femåringer går i barnehage (2020).

Den obligatoriske førskolen begynner det året barna blir seks år gamle, men barna kan begynne litt tidligere hvis de har fylt fem år.

Grunnskolen

Barna begynner i skolen det året de blir sju år gamle. De kan gå i en vanlig barneskole (første til fjerde trinn, pradinė mokykla), i en kombinert barne- og ungdomsskole (første til åttende trinn, progimnazija) eller besøke et multifunksjonalt skolesentrum (barnehage og alle skoletyper, daugiafunkcis centras).

Læreplanen i barneskolen dekker følgende områder:

Første fremmedspråk undervises vanligvis fra andre trinn, ved siden av engelsk står også tysk og fransk til valg.

Når barna er ti eller elleve år gamle, begynner de i ungdomsskolen. Ungdomsskolen er delt inn i to faser på fire (femte til åttende trinn) og to år (niende og tiende trinn). Ungdomsskoleutdanningen tilbys ved siden av de kombinerte barne- og ungdomsskolene og skolesentrene også ved rene ungdomsskoler (femte til tiende trinn, pagrindinė mokykla ), yrkesfaglige skoler ( profesinio mokymo mokykla ) og ved gymnas (niende til tolvte trinn, gimnazija ). I ungdomsskolen kan elevene lære et fremmedspråk til; gjerne russisk, ellers tysk. Når elevene blir 14 år gamle, er det mulig å velge en yrkesfaglig linje som inneholder både allmenn utdanning og yrkesfaglig teori og praksis.

PISA

Litauiske elever skårer litt under OECD-gjennomsnittet både med tanke på leseferdigheter, matematikk- og naturfagskunnskaper i PISA-undersøkelsen i 2018.

Videregående utdanning

Den to- eller treårige videregående utdanning tas ved et gymnas eller en yrkesfaglig skole. Allmenn utdanning er toårig, yrkesfaglig utdanning to- eller treårig. Treårig yrkesfaglig utdanning og allmennfaglig utdanning gir studiekompetanse. Undervisningen består av obligatoriske fag og valgfag, og fagene tilbys på et vanlig og et utvidet nivå med flere uketimer.

Selv om videregående utdanning ikke er obligatorisk, har 91,9 prosent av alle 20- til 24-åringer fullført den (2021).

Yrkesfaglig utdanning

Det tilbys både en treårig yrkesfaglig utdanning i ungdomsskolen og en treårig yrkesfaglig utdanning på videregående nivå. Elever som er 16 år og som ikke har fullført ungdomsskolen, kan ta en toårig yrkesfaglig utdanning for å direkte oppnå yrkesfaglig kompetanse. Elever som har fullført ungdomsskolen, kan ta en opptil toårig yrkesfaglig utdanning som gir yrkeskompetanse, men ikke studiekompetanse.

Etter videregående opplæring finnes det yrkesfaglige programmer med en varighet på opptil to år. Det finnes også høyere yrkesfaglige utdanning ved høyskolene som avsluttes med treårig bachelorgrad.

Høyere utdanning

Høyere utdanning tilbys ved universiteter (universitetas) og høyskoler (kolegija). Bachelorutdanningen er tre- eller fireårig, masterutdanningen toårig. 40 prosent av alle høyere utdanningsinstitusjonene er private.

Landet har 14 offentlige og åtte private universiteter samt en filial av et polsk universitet. Universitetet i Vilnius, grunnlagt 1579, er landets største og det eldste universitetet i Baltikum.

Litauiske studiegebyrer er tilpasset studentenes akademiske prestasjoner; flinke studenter studerer gratis. Ellers starter studiegebyrene fra cirka 1250 euro per år for en bachelorgrad og cirka 2250 euro per år for en mastergrad.

57,5 prosent av alle 25- til 34-åringene har fullført høyere utdanning, et veldig høyt tall i EU-kontekst (2021).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Vaitiekūnas, Vytautas (1965): Sovjetized Education in Occupied Lithuania. I: Lithuania Under the Soviets. Portrait of a Nation, 1940-65. Utgitt av Vytas Stanley Vardys. New York, Praeger. Side 171 til 196. Les artikkelen i Internet Archive

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Utdanning i Europa

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt