Filmproduksjonen i Litauen begynte med etableringen av et produksjonsselskap for nyhetsfilmer 1940. I etterkrigstiden ble denne beskjedne filmindustrien utvidet av Sovjet-myndighetene til en statlig produsent av spillefilm og dokumentarfilm.
Litauisk film fikk en viss oppmerksomhet i 1960-årene. Ledende regissør og forbilde for mange senere filmskapere i Litauen var Vytautas Žalakevičius, som vant stor popularitet hjemme med Ingen ville dø (1966) og oppnådde internasjonal distribusjon med Historien om en fremmed (1979). Ellers bør nevnes regissører som Almantas Grikevičius med Ave Vita (1970), Raimundas Vabalas med Sten på sten (1972) og Algimantas Puipa med En kvinne og hennes fire menn (1984). Marijonas Giedrys fikk oppmerksomhet med Den fortapte sønn (1986).
1990-årene var en vanskelig tid. Sentrale regissører var Šarúnas Barta med Tre dager (1991) og Det er få av oss (1996), og Andrius Šiuša med Han sa farvel (1993). Puipa laget episodefilmen Truffet av lynet (1995). Et interessant nytt navn er Kristijonas Vildziunas med Leien (2002).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.