Liomseter
/DNT / Nasjonal turbase.
Lisens: CC BY SA 3.0

Liomseter er en betjent DNT-hytte i Gausdal Vestfjell (også kalt Langsua), ved Langsua nasjonalpark. Hytta drives av DNT Oslo og Omegn (del av Den Norske Turistforening) og ligger i Gausdal kommune i Innlandet fylke, 916 meter over havet.

Om sommeren er det bilvei til Liomseter fra Holsetra på fylkesvei 2442 (Vestre GausdalFagernes). Fra turisthytta er det merkede sommerruter til Haldorbu, Storkvolvbua, Vestfjellhytta, Lenningen og Svarthamar.

Turisthytta har 40 sengeplasser. I tillegg leier DNT Eldhuset, som ligger på tunet, med 8 sengeplasser.

Navnet

Liomseter het frem til 1950-tallet Liumseter og hadde navn etter en av de første eierne, Harkil Lium, fra gården Lium i Follebu.

Historikk

Den første Liomseter ble bygget av eieren av Fougner nordre i Follebu, Clemet Fougner (1746–1823) og den jevnaldrende naboen Harkil Lium på gården Lium. De hadde hver sin seter på Nysetra, 4–5 kilometer syd for Værskei, men der begynte det å bli for lite plass for folk og dyr. På Liomseter fant de en frodig plass som rettferdiggjorde den lange seterveien. Nøyaktig hvilket år setra ble bygget vet man ikke. På veggen i den nedre gamle låven står det hugget inn årstallet 1751. I en artikkel i DNTs årbok for 1976 mener Guttorm Berge at setra ble bygget i begynnelsen av 1770-årene. Årstallet forklares med at det ikke var uvanlig at man flyttet tømmerhusene.

Jakthytte

I 1883 ble Liumseter kjøpt av to fehandlere fra Gausdal. Simen Nordgården og Olaus Holen ville ha et sted å fore opp buskapen før de førte den til markedet i Christiania utpå høsten. De ryddet nytt beite på setra og bestemte seg snart for å bygge en hytte som kunne huse jegere og turister. Ulven hadde herjet stygt i Fjelldokkdalen i mange år rundt midten av 1800-tallet, men nå begynte elgstammen igjen å ta seg opp, og det ble muligheter for jakt rundt Liomseter. Det var i første omgang rike utlendinger som leide jaktterreng av Statens skogforvaltere. De kunne ofte ha med seg et anselig følge og krevde bedre losji enn enkle seterhus. I 1895 stod en toetasjes turisthytte ferdig med nødvendig utstyr for 10–12 personer. Samme år døde imidlertid Simen, og Olaus ble sittende igjen som eneeier av både seter og turisthytte.

Fornemt besøk

I 1900 solgte Olaus anlegget til Gunvald G. Berge. Han fortsatte i sine forgjengeres spor med seterdrift og mottak av turister og jegere. Selv om det etter hvert kom kjerrevei helt inn til Liumseter var trafikken på hytta svært liten. Bedre ble det ikke av at mange jegere valgte å bruke den nye turisthytta nede på Kittilbu som utgangspunkt for jakt innover dalen. Berge leide derfor ut deler av turisthytta i mange år til kammerherre Haaken MathiesenEidsvold Værk. Han benyttet hytta og terrenget rundt til jakt og trening av hundene sine. Fremmedboken på Liomseter forteller også at jaktmulighetene i Fjelldokkdalen fremdeles ble verdsatt av utenlandske notabiliteter. Både hertugen av Orleans og storhertugen av Sachsen-Weimar har bodd på hytta.

I 1925 overtok Gunvald Berge setra og turisthytta fra faren. Det ble en jevn vekst i antallet fiskere og fotturister som hadde behov for husrom og mat. Enda flere kom på besøk da melkeruta begynte å trafikkere setra daglig fra sommeren 1939, og Den Norske Turistforening ble trukket inn i driften.

DNT overtar

Foreningen ga Liomsetra status som turisthytte, og garanterte bestyreren en minsteinntekt. Kristine Flugstadhaugen ble ansatt som bestyrer. På tross av reiserestriksjoner klarte overraskende mange nordmenn å komme seg til fjells også under andre verdenskrig. Kristine sluttet som bestyrer i 1947. DNT leide stedet i noen år fram til foreningen kjøpte Liomseter i 1955.

På begynnelsen av 1950-tallet byttet DNT bestyrer nesten hver sommer, uten at det så ut til å gå ut over driften av hytta. Martha og Gunnar Høgsveen overtok som bestyrere i 1959 og drev turisthytta i 30 år og ble et kjært innslag for mange fjellvandrere i Vestfjellet. Siden har bestyrerne skiftet ganske ofte.

Opp gjennom årene har Liomseter vært om- og påbygget en rekke ganger.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Lauritzen, Per Roger (1997). Hyttene i Jotunheimen: Breheimen og Gausdal Vestfjell. Boksenteret.
  • Kopperud, Lasse og Lauritzen, Per Roger (1993). Gausdal vestfjell – tur og tradisjon. Grøndahl-Dreyer forlag.
  • Uthberg, Torill (2001). På tur i Gausdal Vestfjell. Vestre Gausdal forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg