Lincoln er en engelsk earltittel som første gang ble gitt i 1139 til William d'Aubigny, earl of Arundel.

Faktaboks

Uttale
lˈiŋkən

Jarledømmet Lincoln ble i 1141 gitt til William de Roumare, og omkring 1147 til Gilbert de Gant. Fra 1217 var Randulh de Blundeville earl of Lincoln. Han overdro i 1231 jarledømmet til søsteren Hawise, og det gikk deretter i arv til hennes svigersønn John de Lacy (1192–1240). Hans sønnesønn Henry de Lacy (1251–1311), den tredje earl of Lincoln, ble gift med Margaret, grevinne av Salisbury, og deres datter Alice, grevinne av Lincoln og Salisbury, brakte titlene til sin mann Thomas (1277–1322), earl of Lancaster. Hans nevø Henry (cirka 1300–1361), earl (senere duke) of Lancaster, fikk i 1349 også tittelen earl of Lincoln. Da hans sønnesønn i 1399 besteg den engelske trone som kong Henrik 4 ble tittelen en del av kongens titler. Jarledømmet Lincoln ble senere gitt til den barnløse John de la Pole (1462–1487) og deretter til Henry Brandon (1516–1534), som også var barnløs.

Edward Clinton Fiennes (1512–1585), baron Clinton, ble utnevnt til earl of Lincoln i 1572. Den niende earl, Henry Clinton (1720–1794), arvet i 1768 også tittelen duke of Newcastle, og tittelen earl of Lincoln ble deretter båret av hertugen av Newcastles eldste sønn inntil hertugtittelen døde ut i 1988. Tittelen earl of Lincoln gikk da til en sidegren av huset Clinton, i henhold til en kongelig bestemmelse fra 1768.

Den nåværende tittelinnehaver, Robert Edward Fiennes-Clinton (født 1972), er den nittende earl of Lincoln.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg