Lincoln, engelsk earltittel, som første gang ble gitt 1139 til William d'Aubigny, earl of Arundel. Jarledømmet Lincoln ble 1141 gitt til William de Roumare, og ca. 1147 til Gilbert de Gant. Fra 1217 var Randulh de Blundeville earl of Lincoln. Han overdrog 1231 jarledømmet til søsteren Hawise, og det gikk deretter i arv til hennes svigersønn John de Lacy (1192–1240). Hans sønnesønn Henry de Lacy (1251–1311), 3. earl of Lincoln, ble gift med Margaret, grevinne av Salisbury, og deres datter Alice, grevinne av Lincoln og Salisbury, brakte titlene til sin mann Thomas (1277–1322), earl of Lancaster. Hans nevø Henry (ca. 1300–1361), earl (senere duke) of Lancaster, fikk 1349 også tittelen earl of Lincoln. Da hans sønnesønn 1399 besteg den engelske trone som kong Henrik 4 ble tittelen en del av kongens titler. Jarledømmet Lincoln ble senere gitt til den barnløse John de la Pole (1462–87) og deretter til Henry Brandon (1516–34), som også var barnløs.

Edward Clinton Fiennes (1512–85), baron Clinton, ble utnevnt til earl of Lincoln 1572. Den 9. earl, Henry Clinton (1720–94), arvet 1768 også tittelen duke of Newcastle, og tittelen earl of Lincoln ble deretter båret av hertugen av Newcastles eldste sønn inntil hertugtittelen døde ut 1988. Tittelen earl of Lincoln gikk da til en sidegren av huset Clinton, i henhold til en kongelig bestemmelse fra 1768. Den nåværende tittelinnehaver, Robert Edward Fiennes-Clinton (f. 1972), er den 19. earl of Lincoln.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.