Lillestrøm (by)

Jernbanen og nye veiforbindelser knyttet folkerike distrikter til Lillestrøm, og i 1904 åpnet jernbanens dobbeltspor til Oslo. Ved jernbanestasjonen er en stor busstasjon med bussruter til hele Romerike, indre Østfold og Oslo. Gardermobanen ble åpnet til Gardermoen i 1998 og gjennom Romeriksporten til Oslo i 1999. Gardermobanen er ført parallelt med Hovedbanen gjennom Lillestrøm. Lillestrøm er stoppested for flytogene mellom Asker og Gardermoen.

Lillestrøm er en småby i vekst. Boligbebyggelsen i sentrum består mest av enkeltstående trehus med små hager innen et velregulert gatenett. Etter andre verdenskrig kom mer variert boligbebyggelse med boligblokker. Deler av sentrumsbebyggelsen er fornyet med moderne forretningsbygg.

En stor del av bebyggelsen ligger bare 2–3 meter over Nitelvas og Øyerens normalnivå og har ofte vært utsatt for skadeflom, som i 1966, 1967 og 1995. En voll ble anlagt i 1998 og sikrer nå byen mot flom. Tidligere delte Hovedbanen og Gardermobanen Lillestrøm i to bydeler; Volla i nordvest og Vigernes i sørøst. I 2020 ble Kjeller innlemmet som en tredje bydel i Lillestrøm by.

Volla omfatter blant annet sentrum med forretningsstrøk omkring nedre del av Storgata og Torget, og boligstrøk nordover.

Bydelen Vigernes består av boligstrøk mellom Hoved- og Kongsvingerbanen og bolig- og industriområder på Nesa – slettene ut mot Nitelva.

Lillestrøm er et betydelig industristed, med trevareindustri, kjemisk industri, verkstedindustri (blant annet karosseriproduksjon) og produksjon av mineralske produkter (blant annet sementvareindustri). Varehandel og andre tjenesteytende næringer får en stadig større andel av sysselsettingen. Flere store engrosbedrifter ligger i Lillestrøm, blant annet bilimportfirmaer.

Norges Varemesse flyttet til tidligere trelasttomter sør for stasjonen i 2002 etter at Gardermobanen og ny riksvei 159 var etablert og ga god tilgjengelighet til området.

Lillestrøm er et regionalt handelssenter for store deler av Romerike, med mange offentlige kontorer av regional betydning. Her finnes Romerike og Glåmdal tingrett, Romerike politikammer, Statens vegvesen og NAV for Nedre Romerike.

I Kjeller bydel, nord i Lillestrøm, finnes sivile og militære forskningsinstitusjoner. Lillestrøm har landets eneste trelastskole og videregående skoler med flere studieretninger. Her utkommer Romerikes Blad seks dager i uken. Akershus fylkesmuseum og Geoparken (geologisk park) ligger i Lillestrøm.

Lillestrøm er et viktig innpendlingssted for arbeidstakere fra store deler av Romerike; på samme måte har flere bosatte her arbeid i Oslo. Lillestrøm kirke fra 1935 har altertavlen Den unge Kristus av maleren Henrik Sørensen, som vokste opp i Lillestrøm. Den katolske menigheten St. Magnus fikk ny kirke i 1988, som er tegnet av arkitektfirmaet Lund & Slaatto.

Lillestrøm Sportsklubb (LSK) spiller sine hjemmekamper på Åråsen stadion. I 2017 hadde fjerde etappe i Tour of Norway start i Lillestrøm sentrum.

Stedet vokste frem som en av landets første stasjonsbyer og som et av de første sagbruksstedene (dampbasert) i innlandet. Stasjonen Lillestrøm på Hovedbanen, som åpnet i 1854, lå først på vestsiden av elven, ved gården Lille Strøm i Rælingen. Da Kongsvingerbanen ble åpnet i 1862, ble stasjonen flyttet over til Måsan på østsiden, og navnet Lillestrøm fulgte med og ble brukt om hele den nye bebyggelsen her.

Sitt selvstendige næringsgrunnlag fikk Lillestrøm ved reisingen av de første dampsagene fra 1860, da sagbruksprivilegiene for eksporthavnene opphørte. Den flate østbredden av Nitelva egnet seg ypperlig for dampsager med opptrekk av tømmeret direkte fra vannet. I løpet av få år var 7–8 sagbruk i drift. Håndverkere og handelsmenn slo seg ned på stedet, og Lillestrøm ble snart et sentrum for Romerike. Omkring 1850 lå bare noen husmannsplasser langs østbredden av Nitelva. Folketellingen i 1875 viste 1144 bosatte, og dette hadde økt til 3754 i 1900. Lillestrøm ble egen kommune ved utskillelse fra Skedsmo i 1908.

Navnet er etter gården Lille Strøm på vestsiden av Nitelva.

• Lillestrøm kommune
• Romerike

• Lillestrøm på Lokalhistoriewiki

• Hals, Harald (1978): Lillestrøms historie, to bind, utgitt av Lillestrøm kommune
• Nordanger, Knut Monssen (1933): Lillestrøm : et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum.