Lillehammer Tilskuer

Avisen skiftet navn til Lillehammers Tilskuer i 1841 og fikk litteraten Sylvester Sivertson som redaktør. Han var fra Skjåk, studerte i Christiania en periode og ble Henrik Wergelands nære venn og kampfelle. De to arbeidet blant annet sammen i Statsborgeren, der Wergeland var redaktør.

Christiania-bladene var i en periode stengt for Wergeland, og Tilskueren og Christiansands posten var de to avisene som ga spalteplass til ham. Da Morgenbladet i 1841 refuserte et av Wergelands mest kjente dikt, «Mig selv», sendte han det til sin venn på Lillehammer. Diktet sto på trykk i Lillehammer Tilskuer 20. april 1841.

Sivertson ble en av de første norske redaktører i heldagsstilling. Han forbedret den provinsielle avisen på Lillehammer og fikk til en iøynefallende modernisering av nyhetstjenesten. Sivertson sluttet etter snaue to år.

Lillehammers Tilskuer hadde deretter en omskiftende tilværelse. I 1875 overtok boktrykker Andreas Bye utgivelsen på et tidspunkt opplaget skal ha ligget på rundt 50. Bye overtok i en framgangsrik periode for byen, etter mange års stillstand. Bladet gikk godt og plasserte seg på den politiske høyresiden. Etter hvert fikk Tilskueren konkurranse, først med Framgang i 1886, seinere med flere småaviser i distriktet. Den store konkurrenten Gudbrandsdølen ble grunnlagt i 1894.

Bye døde i 1905, og familien solgte avisen to år seinere til sogningen Sølfest Ørn. Etter at Ørn gikk bort, hadde Tilskueren raske redaktørskifter, men flere av dem som var innom, ble seinere kjente pressemenn. En av dem var Harald Torp, lillehamring av fødsel, seinere redaktør og direktør i Adresseavisen i mange år. En annen var Anders Uchermann Sandvig, seinere sjefsekretær i Aftenposten.

I 1930 var det slutt for Tilskueren. Økonomien skrantet som i så mange aviser på den tiden, og bladet ble oppkjøpt av Hans P. Lødrup og slått sammen med Gudbrandsdølen til det vi kan kalle «Nye Gudbrandsdølen».