Lierbunad (mann)

Bunaden har trøye i svart drapé, med liggende krage og slag. Kragen er belagt med fløyel. Trøya er dobbeltspent med fem par sølvknapper, men kan ikke kneppes. Ved ermesplittene er det tre sølvknapper.

Den gamle vesten er fra Holtmark i Sylling, er dobbeltspent og har sjalskrage. Stoffet i bunadvesten er i svart og hvitt ullstoff, og ligner den gamle vesten i uttrykket, uten å være en nøyaktig kopi. Snittet i den gamle vesten er ikke nøyaktig kopiert. Vestestoffet ble opprinnelig håndvevd av Berit Røed Sollid, men er i dag maskinvevd.

Bunadvesten kneppes med fire par sølvknapper og har spensel i ryggen.

Det er valgfritt med lang eller kort bukse til bunaden. Begge lages i samme stoff som trøya, og de har klaff som kneppes med sølvknapper til linninga foran. Knebuksa har knesplitt med tre sølvknapper og spenne.

Den første tida var det ikke egen skjorte til bunaden. Det ble brukt ei standard hvit bunadskjorte i bomull. Sonja Reiersgård, som i dag leverer kvinnebunaden, lagde egen skjorte til mannsbunaden. Den er i lin eller bomull, og har broderi på halskrage og ermelinninger. Broderiet er inspirert av fargene på vesten og av navnet St. Hallvard.

Til knebuksa brukes det ullstrømper i ubleiket hvit ull, og det er komponert egne vevde strømpeband til bunaden. Disse knytes utenpå strømpene og under knelinninga på buksa. Til langbuksa er det ikke bestemt noe om strømper.

Det er ikke noe eget hodeplagg til bunaden. Det er etter hvert blitt lansert et mangefarget silketørkle, som knytes utenpå skjortekragen.

I den første tida bunaden var i bruk, var det ikke eget sølv til den. I 1993 designet gullsmedmester Gunnar Horgen sølv til bunaden på oppfordring av skreddermester Fredriksen. Det består av en dobbel halsknapp med heng, utformet som nål til å feste i halsen, mansjettknapper og alle knappene på trøye, vest og bukse. Sølvet bærer navnet St. Hallvard, og sagnet om denne helgenen er inspirasjonskilden til sølvet.