Da Taif-avtalen trådte i kraft i 1990, markerte det slutten på den 15 år lange libanesiske borgerkrigen. De væpnede konfliktene som hadde funnet sted siden 1975, hadde i løpet av perioden krevd om lag 150 000 menneskeliv, ført til rundt én million internt og eksternt fordrevne og over 17 000 tusen savnede. De materielle ødeleggelsene var enorme og store deler av landets infrastruktur lå i ruiner.
Avtalens hensikt var å normalisere den politiske situasjonen i landet og å sørge for en mer rettferdig maktfordeling mellom de ulike religiøse gruppene. Som del av forsoningsprosessen vedtok parlamentet en amnestilov i 1991 som benådet krigsforbrytelser begått under borgerkrigen og forhindret etterforskning av dem, og flere av de tidligere krigsherrene og militære lederne ble sittende i maktposisjoner. Avtalen tok også sikte på å gjenvinne Libanons suverenitet, og tok til orde for tilbaketrekning av all utenlandsk intervensjon, i hovedsak Israel og Syria, som hadde vært dypt involvert i konflikten. Men en samarbeidsavtale inngått mellom president Elias Hrawi og Syrias president Hafez al-Assad i mai 1991 sørget for fortsatt syrisk innflytelse over libanesisk politikk, forsvar og økonomi i årene etter krigen.
Lite er blitt gjort med de grunnleggende årsakene til konflikten, og Libanon preges i stor grad fortsatt av borgerkrigens dynamikk. Samfunnet fremstår som religiøst og politisk splittet. Libanon er stadig gjenstand for innblanding utenfra og har siden krigens slutt vært preget av intern uro, politisk stagnasjon og motstridende interesser.
- Les mer om borgerkrigen i Libanon 1975-1990.
- For tiden før borgerkrigen, se Libanons historie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.