Lev Landau

Faktaboks

Lev Landau

Lev Davidovitsj Landau

Lev Davidovich Landau

Uttale
lˈandau
Født
22. januar 1908, Baku
Død
1. april 1968, Moskva

Lev Davidovitsj Landau

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Lev Landau var en sovjetisk fysiker. Han er særlig kjent for sitt teoretiske arbeid med kondensert materie og flytende helium, og han mottok Nobelprisen i fysikk i 1962 for dette arbeidet.

Karriere

Landau var i perioden 1932–1937 sjef for den teoretiske avdelingen ved Ukraina fysisk-tekniske institutt i Kharkiv og fra 1937 sjef for den teoretiske avdeling ved Institutt for fysiske problemer under Vitenskapsakademiet i Moskva. Samtidig var han professor ved universitetene i Kharkiv og Moskva.

I 1938 ble han i forbindelse med utrenskning av jøder arrestert og satt et år i fengsel. Han ble løslatt etter at en annen av de ledende fysikerne i Sovjetunionen, Pjotr Kapitsa, personlig protesterte overfor Stalin. Senere fikk han tre ganger Stalinprisen.

I 1962 sluttet hans vitenskapelige karriere da han ble hardt såret i en bilulykke. Samme år fikk han Nobelprisen i fysikk.

Forskning

Landau arbeidet vesentlig med problemer innen lavtemperaturfysikk, med kondensert materie, det vil si flytende helium og andre gasser som først kondenseres nær det absolutte nullpunkt.

Allerede i 1930 fremsatte han en teori for diamagnetisme i metaller som ga en forklaring på endringer i magnetisk susceptibilitet ved lave temperaturer. I senere arbeider utviklet han teorien for superfluiditet, som han fikk Nobelprisen for.

Han bidro også med en rekke arbeider innen elementærpartikkelfysikk og kvanteelektrodynamikk.

Lærebøker

Sammen med Evgenij Lifsjits utgav han en omfattende og meget anerkjent serie med lærebøker i teoretisk fysikk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg