Lev Isaakovitsj Sjestov

Lev Isaakovitsj Sjestov var en russisk filosof og forfatter som emigrerte fra Sovjetunionen i 1920 og slo seg ned i Paris.

I sitt første verk Shakespeare og hans kritiker Brandes angrep han Brandes' positivisme og rasjonalisme. I Tolstojs og Nietzsches lære om det gode (1900) og Dostojevskij og Nietzsche: Tragediens filosofi (1903) forkynner han et irrasjonelt gudsbegrep og forkaster den identifisering av det gode og fornuftige med Gud som har vært grunnlaget både for den tradisjonelle kristendom og for all filosofisk idealisme siden Sokrates.

I hovedverket Athen og Jerusalem (1938) setter han Det gamle testamentes åpenbaring opp mot den abstrakte, spekulative filosofi med utspring i Hellas.