Leseflyt brukes om lesing som er korrekt og gir forståelse. Leseflyt blir ofte forbundet med høy lesehastighet, men hastigheten vil blant annet variere etter hvorvidt teksten er kjent eller ukjent, og om den engasjerer eller oppleves uinteressant.

Leseflyt forbindes ofte med høytlesing som har i seg kvalitetene til naturlig tale, men begrepet brukes også om stillelesing. For å oppnå leseflyt må leseren kunne lese ord relativt raskt og nøyaktig. Dersom lesingen blir for langsom og leseren bruker for mye tid og krefter på enkeltord, kan han/hun miste sammenhengen i teksten, slik at det går ut over leseforståelsen.

Leseflyt har et estetisk aspekt som er tett knyttet til prosodi (intonasjon, stress (trykk på stavelser), tempo og uttale). God leseflyt med en hensiktsmessig prosodi fremmer forståelse av det leste. Det er også slik at god leseforståelse fremmer leseflyt.

Hva som er god leseflyt vil avhenge av person og situasjon, men en fellesnevner er mest mulig forståelse på kortest mulig tid.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kuhn, M. R. & Rasinski, T. V. (2015). Best Practices in Fluency Instruction. I L. Gambrell & L. Morrow (red.), Best Practices in Literacy Instruction (5. utg., s. 268-287). New York: Guilford Press.
  • Pressley, M., & Allington, R. L. (2015). Reading instruction that works: The case for balanced teaching (4. utg.). New York: Guilford Press.
  • Tønnessen, F. E., & Uppstad, P. H. (2014). Leseflyt. I K. Lundetræ & F. E. Tønnessen (red.), Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (s. 172-183). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg