Leseferdighet innebærer å kunne forstå og tolke skrift.

Lesing på et alfabetisk skriftspråk, som norsk, krever kunnskap om hvilke språklyder (fonem) bokstavene eller bokstavgruppene (grafemene) representerer. Ord kan leses på ulike måter. En begynnerleser vil vanligvis avkode ord. Det innebærer å oversette grafemene til språklyder og å trekke dem sammen til det ordet bokstavstrukturen representerer (skjort e). Gjennom flere møter med ord og bokstavmønstre, vil leseren gjenkjenne stadig flere ord og deler av ord. En mer erfaren leser vil oftest gjenkjenne hele ord eller morfem uten å måtte avkode. Eksempel: Uttalen og meningen til ordet hus gjenkjennes uten at man må splitte ordet opp i de tre grafemene h + u + s, forbinde hvert grafem med et fonem og trekke dem sammen til ordet hus. Ordgjenkjenning forutsetter at bokstavstrukturen er kjent for leseren eller at leseren har lest ordet tidligere.

Lesing blir regnet som en grunnleggende ferdighet, og skal ifølge Kunnskapsløftet integreres i alle fag. Det betyr at lesing skal bidra til læring og utvikling av fagkompetanse, samtidig som det å kunne lese tekster innenfor det enkelte fag er en del av fagkompetansen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.