Leseferdighet innebærer å kunne forstå og tolke skrift.

Lesing på et alfabetisk skriftspråk, som norsk, krever kunnskap om hvilke språklyder (fonem) bokstavene eller bokstavgruppene (grafemene) representerer. Ord kan leses på ulike måter. En begynnerleser vil vanligvis avkode ord. Det innebærer å oversette grafemene til språklyder og å trekke dem sammen til det ordet bokstavstrukturen representerer (skjort e). Gjennom flere møter med ord og bokstavmønstre, vil leseren gjenkjenne stadig flere ord og deler av ord. En mer erfaren leser vil oftest gjenkjenne hele ord eller morfem uten å måtte avkode.

Eksempel: Uttalen og meningen til ordet hus gjenkjennes uten at man må splitte ordet opp i de tre grafemene h + u + s, forbinde hvert grafem med et fonem og trekke dem sammen til ordet hus. Ordgjenkjenning forutsetter at bokstavstrukturen er kjent for leseren eller at leseren har lest ordet tidligere.

Grunnleggende ferdighet

Lesing blir regnet som en grunnleggende ferdighet, og skal ifølge læreplanen Kunnskapsløftet integreres i alle fag. Det betyr at lesing skal bidra til læring og utvikling av fagkompetanse, samtidig som det å kunne lese tekster innenfor det enkelte fag er en del av fagkompetansen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg