Panero tilhørte den samme poetiske generasjonsgruppen som Luis Rosales, Luis Felipe Vivanco og Dionisio Ridruejo. Hans poesi var først og fremst eksistensiell, influert av Miguel de Unamuno. Han skrev en rekke diktsamlinger, blant annet La estancia vacía (1944), Escrito personal (1949) og Canto personal (1953). I 1973 ble hans Obras completas med noen ukjente dikt, blant annet Epitafio, utgitt.
Panero var far til lyrikerne Juan Luis Panero og Leopoldo María Panero.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.