Leopold 1 var en tysk keiser fra 1658 og sønn av Ferdinand 3. Han var konge av Ungarn fra 1655 og av Böhmen i 1656. Han fikk videre de østerrikske arvelandene i 1656.

Han skulle hatt en geistlig løpebane og ble oppdratt av jesuittene. Ved keiservalget var svogeren Ludvig 14 hans konkurrent, og Leopold måtte ved valget love ikke å støtte Frankrikes fiender. I 1663 erklærte tyrkerne hellig krig mot ham da han ville hindre at de fikk herredømmet i Transilvania, men ved freden i 1664 måtte han i realiteten anerkjenne deres makt der. I den andre tyrkerkrig i perioden 1682–1699 beleiret tyrkerne Wien, men de ble slått tilbake og måtte siden rømme Ungarn og Slavonia.

Leopold slo ned flere opprør i Ungarn. I 1687 fikk han Ungarn erklært for arverike, og i 1691 ble Transilvania en habsburgsk kronprovins. Han var ved sitt giftermål med Margareta av Spania interessert i den spanske arven, og gjorde allerede i 1668 en avtale med Ludvig 14 om en deling av arven. Da den franske arvingen ville legge under seg hele den spanske arven, begynte den spanske arvefølgekrigen i 1701, med Leopolds sønn Karl som motkonge mot franskmannen. Leopold arbeidet mest for å fremme sine slektsinteresser, og fikk blant annet lagt Tirol til arvelandene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.