Leopold 1, keiser fra 1658, sønn av Ferdinand 3, 1655 konge av Ungarn, 1656 av Böhmen, fikk 1657 de østerrikske arveland. Han skulle hatt en geistlig løpebane og ble oppdratt av jesuittene. Ved keiservalget var svogeren Ludvig 14 hans konkurrent, og Leopold måtte ved valget love ikke å støtte Frankrikes fiender. I 1663 erklærte tyrkerne hellig krig mot ham da han ville hindre at de fikk herredømmet i Transilvania (Siebenbürgen); ved freden 1664 måtte han i realiteten anerkjenne deres makt der. I den annen tyrkerkrig (1682–99) beleiret tyrkerne Wien, men de ble slått tilbake og måtte siden rømme Ungarn og Slavonia.

Leopold slo ned flere oppstander i Ungarn. I 1687 fikk han Ungarn erklært for arverike, og 1691 ble Transilvania en habsburgsk kronprovins. Han var ved sitt giftermål med Margareta av Spania interessert i den spanske arv, og gjorde allerede 1668 en avtale med Ludvig 14 om deling av arven. Da den franske arving ville legge under seg hele den spanske arven, begynte den spanske arvefølgekrig 1701, med Leopolds sønn Karl som motkonge mot franskmannen. Leopold arbeidet mest for å fremme sine slektsinteresser, og fikk bl.a. lagt Tirol til arvelandene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.