Leonid Leonov var en russisk prosaforfatter og dramatiker.
I sine første romaner skildret han psykologiske konflikter på bakgrunn av borgerkrigen (der han hadde vært krigskorrespondent) og NEP-tiden, blant annet En liten manns endeligt (Konets melkogo tsjeloveka, 1924), Grevlingene (Barsuki, 1925) og Tyven (Vor, 1927). Etter hvert framsto han som en klassisk sosialistisk-realistisk prosaforfatter med romaner om femårsplanene som Sotj (1930, norsk oversettelse Vi byggjer, 1933), Skutarevskij (1932) og Veien til havet (Doroga na okean, 1935).
Fra andre verdenskrig er Erobringen av Velikosjumsk (Vziatije Velikosjumska, 1944) og skuespillet Invasjon (Nasjestvije, 1942, Stalinpris 1943, oppført av Studioteatret 1945). Etter krigen kom den store romanen Russisk skog (Russkij les, 1953), en indirekte kritikk av stalintiden, skuespillet Den gylne karét (Zolotaja kareta, 1946, omarbeidet 1955) og fortellingen Evgenia Ivanovna (1963, skrevet 1938).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.