Leonid Kravtsjuk

Kravtsjuk var medlem av det ukrainske kommunistpartiet fra 1958. På 1960-tallet hadde han ulike stillinger i det lokale partiapparatet. I årene 1970–1990 var han tilknyttet partiets propagandaavdeling, som ideologisk leder i 1988–1990. Han var politbyråmedlem i 1989–1991, medlem av det ukrainske øverste sovjet i 1984–1991 og parlamentsformann i 1990–1991.

Etter det feilslåtte kuppet i Moskva i august 1991 forlot Kravtsjuk kommunistpartiet og gikk inn for ukrainsk selvstendighet. Han ble valgt til president 1. desember 1991. Samme måned inngikk han, sammen med Russlands Boris Jeltsin og Belarus' Stanislaw Sjusjkevitsj, den såkalte Belovezj-avtalen om opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater (SUS). Denne avtalen innebar i praksis oppløsningen av Sovjetunionen.

Kravtsjuk forsvarte i sin presidentperiode ukrainsk uavhengighet ved å introdusere ukrainsk som administrasjonsspråk i hele Ukraina, og styrke ukrainsk som språk i skolen og media. Ha sa videre nei til felles forsvar og valuta innenfor SUS, og først i 1994 ga han opp kontrollen over det kjernefysiske arsenalet etter å ha fått sikkerhetsgarantier fra Russland og USA. Han mislyktes imidlertid i sin økonomiske politikk. Manglende reform førte blant annet til hyperinflasjon (i 1993 var inflasjonsraten på over 10 000 prosent). Han stilte til gjenvalg i 1994, men ble slått av tidligere statsminister Leonid Kutsjma.

Kravtsjuk ble parlamentsmedlem fra 1994. I 2002 ble han parlamentarisk leder for Ukrainas forente sosialdemokratiske parti (SDPUo), et parti med sterke bånd til ukrainsk storkapital.

• Sovjetunionens historie
• Ukrainas historie
• Ukrainas historie etter 1991