Leon Battista Alberti

Alberti ble antakelig født i Genova, men tilhørte en landsforvist florentinsk familie. Utdannelsen fikk han i Padova og Bologna. Som sekretær for høye prelater reiste han mye, og oppholdt seg vesentlig i Roma, Firenze, Mantova og enkelte andre sentral- og nord-italienske byer. Han var meget allsidig og skrev både poesi og vitenskapelige og moraliserende verker. Særlig viktige er hans antikvariske interesser; han foretok oppmålinger av antikke romerske bygninger og utgav en beskrivelse av dem i Descriptio urbis Romae. Han arbeidet også til dels som maler og billedhogger, men hans vesentlige kunstneriske innsats ligger på arkitekturens område.

Albertis kunstteoretiske synspunkter foreligger vesentlig i tre avhandlinger: Della statua (Om skulpturen, ca. 1433), Della pittura (Om maleriet, 1436) og De re aedificatoria (Om bygningskunsten). Den siste er den betydeligste, den ble i sin fullstendige form ikke publisert før 1485.

Hans innsats som praktiserende arkitekt begynte forholdsvis sent og beholdt i noen grad et mer teoretisk preg enn det som var vanlig i hans samtid. Således leverte han bare tegningene og ledet ikke selv oppførelsen av bygningene. En del av produksjonen besto i omforming av eldre byggverker. De viktigste arbeidene er ombyggingen av San Francesco (Tempio Malatestiano) i Rimini, ca. 1450; Palazzo Rucellai i Firenze fra omtrent samme tid; ombyggingen av fasaden på Santa Maria Novella i Firenze, muligens fra andre halvdel av 1450-årene. I Mantova bygde han noe senere den særdeles betydningsfulle Sant'Andrea, planlagt i 1470.

Alberti var en stor beundrer og kjenner av antikk romersk arkitektur, og ønsket selv å arbeide i dens ånd. Men han hadde også stor respekt for enkelte senere retninger, for eksempel den såkalte toskanske protorenessanse på 1100-tallet. Spesielt var han influert både av Vitruvius og av antikk filosofi. Innen arkitekturen tilstrebet han et gjennomført system av enkle, harmoniske proporsjoner, visuell klarhet og oversiktlighet.

Albertis holdning utmerket seg som idealistisk og klassiserende, og hans alminnelige kunstteoretiske synspunkter var preget av at kravet til skjønnhet begynte å dominere på bekostning av kravet til korrekt naturetterligning. Det skjønnes idé, som er så viktig i barokk-klassisistisk kunstteori, ble allerede fremhevet av Albertis Della pittura.

Den rent kunstneriske kvaliteten i Albertis byggverker har vært diskutert, men det kan likevel ikke herske noen tvil om at han er en av ungrenessansens aller viktigste skikkelser både som kunstteoretiker og arkitekt. Mer enn noen annen viser han utover sin samtid og foregriper den utvikling som skjer i det følgende århundret, eller helt fram til den klassisistiske barokken.

• Arkitektur i Italia

• Grafton, Anthony: Leon Batista Alberti : master builder of the Italian Renaissance, 2000
• Tavernor, Robert: On Alberti and the art of building, 1998