Leksvik kirke, interiør.

av Osgaa. CC BY SA 3.0

Den nåværende kirka i Leksvik hovedsogn antas å ha stått ferdig omkring 1670. Årstallet er ikke helt sikkert fordi kirkeregnskapene for Leksvik mangler for årene 1664 til 1674. Inskripsjon på forskjellig inventar strekker seg for øvrig fra 1667 til 1671. Kirka er i formen en langkirke, bygget i tømmer og var opprinnelig tjærebredd. Panelt og hvitmalt ble den på et langt senere tidspunkt. Byggmestre var Leksviks egne Ole Johnsen Hindrum og Nils Olufsen fra Hindrem. Kirka ble bygget på samme sted som den første kirka på Røstad var bygd, sannsynligvis omkring 1530. Koret fra den gamle kirka ble beholdt da den nye ble bygget, bortsett fra at det ble gjort høyere. Taket på kirka var opprinnelig kledd med takspon og tårnhjelmen med bord. Steintak fikk den først i 1715-18. Innvendig var det vegger av rundtømmer. Benkene hadde dør ut mot midtgangen på hver side. Mellom skip og kor var det opprinnelig et forseggjort korskille hvor det gotiske trekrusifikset skal ha stått. Kirka så altså vesentlig annerledes ut den gang enn den gjør i dag. I 1860-årene ble det foretatt en nokså hardhendt restaurering som blant annet medførte at det meste av dens gamle inventar forsvant. Til og med altertavla ble tatt ned og tilintetgjort, men heldigvis ble døpefonten og prekestolen spart. Ved ny restaurering i 1950 og 1960-årene er mye av det opprinnelige preget ført tilbake.

Av senere begivenheter kan nevnes at kirken fikk nytt orgel i 1987. Tårnet ble tatt ned og gjennomgikk en grundig restaurering i 2007. Siste utvidelse av kirkegården ble vigslet og tatt i bruk i 2010.

Går vi helt tilbake til sagatiden hørte Leksvik til Strinda (Strindafylket) og leksværingene soknet da til Lade kirke. Vi vet også at noen av klosterkirkene var søkt av menighetene omkring. For leksværingene var det naturlig å søke til Tautra. Alle kjenner sagnet om at nesten 300 kirkesøkende satte livet til under en plutselig storm på fjorden, og dette skulle da ha ført til at Leksvik fikk sin første kirke. I erkebiskop Olav Engelbrektssons jordebok fra 1530 beskrives "Lexewiick, Grande k. -" som en annekskirke under Frosta. Man mener at kirka måtte ha ligget på Grandan, ikke langt fra Ytterelvas utløp i fjorden. Man antar som sikkert at det har vært en trekirke og at sannsynligheten taler for at det var en stavkirke. Ut fra et senere dokument fra erkebiskopen er ikke Grande kirke nevnt, selv om de øvrige kirkene på Frosta er listet opp. Dette kan bety at Leksvik da har fått en ny kirke, og at det må ha skjedd mellom 1530 og 1537. Dette må være den første kirka på Røstad (se ovenfor). I dagens Leksvik kirke er det noen få gjenstander som opprinnelig har kommet fra Grande kirke; det er de to krusifiksene, og dessuten kanskje det lille messingfatet i døpefonten.

Navn Tjenestetid/Anmerkning
Torfinn På 1500-tallet. Bare fornavnet er kjent
Morten Trolig på 1500-tallet. Bare fornavnet er kjent
Oluf Eriksen Nevnt siste gang i lensregnskapet i 1632
Isak Johansen Kan muligens ha tjenestegjort i årene 1632 til 1654.
Iver Olufsen Bare dødsåret er kjent - 1683
Søren Christophersen Røg Bare dødsåret er kjent - 1697
Peder Simonsen Hoff Bare dødsåret er kjent - 1704
Peter Surland Født 1671, død 1716
Anders Nielsen Aalborg 1716 - 1731
Hans Pedersen Europpidan 1731 - 1737
Jens Danielsen Hveding 1738 - 1748
Anders Bernhoft 1748 - 1757
Hans Thode 1757 - 1777
Ferdinand Ulrik Fredrik Treu 1777 - 1781
Hans Thode 1781 - 1784
Morten Jelstrup 1784 - 1792
Hans Christopher Lund 1793 - 1811
Carl Reinholdt Schønheyder 1812 - 1819
Holger Halling Schjødt 1820 - 1824
Christian Bernstorff Bødtker 1824 - 1833
Johan Albrecht Carl Dons 1833 - 1840
Christoffer Winther Scheen 1840 - 1850 Portrett av Scheen henger i kirka
Niels Andreas Biørn 1850 - 1863 Portrett i kirka. Gift med Amalie S. Bekkevold
Berthel Langballe Hartmann  1863 - 1877
Carl Ludvig Møller 1878 - 1888
Lars Johnsen Wormdahl 1888 - 1914
Olaf Eeg Svendsen 1815 - 1918
Peder Andersen Toft 1918 - 1924
Theodor Hesselberg 1924 - 1932
Lars Tangvik 1933 - 1940 Senere også stortingsmann
Johan B. Rian 1941 - 1952 Senere domprost i Nidaros
Ingvald Georg Osnes 1952 - 1960
Martin Andersen 1960 - 1968
Hugo Bruun Torbergsen 1969 - 1977
Atle Hopland 1977 - 1983
Roald Drønen 1983 - 1992
Birgitte Bentzrød 1993 - 2000
Gro Lingjærde 2000 - 2007
Verena Grønning 2008 -

Kilde: Hovedsakelig Johan B. Rian: Leksvik kirke 300 år (1970)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.