Faktaboks

Administrasjonssenter
Leksvik
Fylke
Nord-Trøndelag
Innbyggertall
3 450
Landareal
430 km²
Høyeste fjell
Kjerringklumpen (601 moh.)
Innbyggernavn
Leksværing
Leksviks kommunevåpen er nå kommunevåpen for Indre Fosen
Kart
Beliggenhet av tidligere Leksvik kommune i daværende Nord-Trøndelag fylke.
Av .
Det "sentrale" strøket i Dalbygda først på sekstitallet, med Aune skole, og samvirkelags-filialen, som ble nedlagt i 1994.
.

Leksvik var en tidligere kommune i Nord-Trøndelag fylke, siden 1. januar 2018 en del av Indre Fosen kommune i Trøndelag fylke. Leksvik hadde ved sammenslåingen cirka 3450 innbyggere med et landareal på 430 km².

Leksvik utgjør den indre/østre delen av Indre Fosen kommune, mens den tidligere kommunen Rissa utgjør den ytre/vestre delen. Disse tidligere kommunene lå før sammenslåingen i hvert sitt fylke, slik at Rissa tilhørte Sør-Trøndelag. Leksvik har ikke tidligere hatt noen grenseendring siden kommunen ble opprettet da formannskapslovene trådte i kraft i 1837.

Leksvik kommune omfattet soknene Leksvik (hovedbygda) og Stranda (Leksvikstranda; strekningen HindremVanvikan) i tidligere Leksvik prestegjeld. Fram til midten av 1960-årene var hovedbygda uten landverts forbindelse, og all trafikk inn og ut av soknet – også mellom de to soknene – måtte foregå med båt. Men fra midten av 60-årene kom det vei både innover mot Innherred og utover mot Fosen.

Den tidligere kommunen bestod av foruten hovedbygda og tettstedet Leksvik, de fem bygdelagene Dalbygda, Sollia, Bergbygda, Ytterbygda, Hindrem/Seter og tettstedet Vanvikan. Dalbygda, Bergbygda, Hindrem og Sollia var tidligere egne skolekretser, men skolene ble i løpet av 1960–årene nedlagt og sentralisert til skolen i hovedbygda, Testmann Minne skole, som er en kombinert barne- og ungdomsskole. Senere fikk Leksvik også videregående skole. Denne er etter kommunesammenslåingen med Rissa i 2018 flyttet til Vanvikan.

Næringsgrunnlaget i bygda var stort sett jordbruk, med gjennomgående relativt små gårder hovedsakelig storfe og sau. Fram til på 1950–tallet også en god del geit –så mye at bygda ble kalt geitbygda Leksvik. Fra omkring 1960 og fremover skjøt industrialiseringen fart. Det ble etablert industriarbeidsplasser og oppført industribygg både ved Grande i hovedbygda, Seter på leksvikstranda og i Vanvikan. Flere av disse virksomhetene benevnes i dag som høyteknologibedrifter.

Sentrale deler av hovedbygda i tidligere Leksvik kommune, også kalt Blankbygda.
.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg