Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Leikanger er en kommune i Sogn og Fjordane fylke. Kommunen ligger på nordsiden av Sognefjordens midtre del, mellom Fjærlandsfjorden og Sogndalsfjorden. Fra 2020 blir Leikanger fylkeshovedstad i nye Vestlandet fylke.

Kommunens grenser ble regulert i 1964 da Hellaområdet ved Fjærlandsfjordens munning ble tillagt fra Balestrand og Tingastadområdet øst for Sogndalsfjorden ble overført til Sogndal. I 1992 ble sognene Feios og Fresvik på sørsiden av Sognefjorden overført til Vik kommune og Frønningen øst for Aurlandsfjorden til Lærdal kommune.

Vik, Balestrand, Leikanger og Sogndal kommuner inngikk i 2016 intensjonsavtale om å slå seg sammen til Sogn kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Folkeavstemning gav imidlertid klart frertall imot kommunesammenslåing. I juni 2017 vedtok Stortinget at Leikanger, Balestrand og Sogndal likevel skal slås sammen.

Fjellene når på grensen til Sogndal i nord opp til kommunens høyeste punkt på Gunvordalsbreen. Breen rager 1604 meter over havet. Berggrunnen består av fyllitt i en stripe nordøstover fra Hermansverk. Under dette finnes gneis, som danner berggrunnen i resten av kommunen. Gneisen tilhører Gneisregionen. Fjordsidene er mindre bratte i gneisområdet.

Området har kystklima med fremherskende luftstrømmer fra vest og sørvest. Ekstremværet Dagmar julen 2011 var det verste uværet siden nyttårsorkanen Berit i 1992. Uværet slo ut strøm og teledekning til nær alle innbyggerne i Sogn og Fjordane, og alle ferger ble innstilt. Leikanger ble hardt rammet: Moloen, flere kaier og murer ble ødelagt og Esso-stasjonen fikk store skader. Se også artikkel om Sogn og Fjordanes natur

Bebyggelsen i Leikanger ligger som et belte langs Sognefjorden. Tettstedet Hermansverk/Leikanger har 2079 innbyggere (2014), som er 91 % av kommunens folkemengde (2014).

Leikanger er Sogns fremste frukt- og bær-bygd. Frukthagene ligger langs Sognefjorden. For øvrig er husdyrholdet viktig. Skogen betydde tidligere mye, og fra å være fylkets nest største når det gjelder avvirkning, har kommunen svært liten avvirkning etter avståelsen av områdene sør for Sognefjorden.

Nesten all industri ligger i tettstedet Hermansverk/Leikanger, og de viktigste industribransjer er grafisk industri (Ingvald Husabø Prenteverk) og næringsmiddelindustri med henholdsvis 80 % og 15 % av industriens sysselsatte (2003). Hermansverk har betydelige fruktmottak og -lagre.

Over Sognefjorden øst for Hermansverk går et 4889 meter langt kraftledningsspenn, verdens nest lengste. Turistnæringen har stor betydning. Sogn Avis kommer ut i Leikanger.

Langs fjorden går Rv. 55 Lom–Sognefjell–Vadheim med tilknytning til Rv. 5 Lærdal–Florø i Sogndal og helårsveien E 16 Oslo–Bergen over Filefjell i øst og kyststamveien på Vestlandet E39  i Vadheim i vest.

Det er ekspressbåtforbindelser med Bergen, Sogndal og Flåm, fergeforbindelser med Balestrand og Vik lengst vest i kommunen. Sommerferge går i ruten Leikanger–Vangsnes–Balestrand–Fjærland.

Hermansverk ligger foruten den kommunale administrasjon også kontorene for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane samt flere statsetater. Hermansverk er sete for den fylkeskommunale administrasjon samt Statens Vegvesen Region vest og Fylkesarkivet. På Njøs i Hermansverk ligger Statens forskningsstasjon for fruktavl.

Leikanger hører til Vest politidistrikt, Sogn tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sogn regionråd sammen med AurlandBalestrandHøyangerLusterLærdalSogndalVik ogÅrdal.

Leikanger kommune tilsvarer soknet Leikanger i Sogn prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Leikanger til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Leikanger kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 8 grunnkretser: Njøs, Hermansverk, Henjum, Leitet, Leikanger, Hamre/Fosse, Grinde og Eitorn.

Leikanger kirke er en steinkirke fra tidlig middelalder, som ble ombygd i 1872. I Leikanger finnes flere minner fra forhistorisk tid, blant annet står den åtte meter høye bautasteinen i den såkalte Baldershage på Nybø i tettstedet. I Baldershage trådte Harald Hårfagre sine barnesko, og Baldersteinen er Nord-Europas største bautastein. I 2015 ble disse kulturminnene innlemmet i Hårfagreparken samtidig som det ble reist et minnesmerke over Harald Hårfagre. I parken finnes også rester etter en gravhaug og en båtgrav i tillegg til gull og glassperler.

Kommunevåpenet (godkjent 1963) har to gull epler på kvist med tre løv mot en grønn bakgrunn; motivet har bakgrunn i fruktavlens betydning for Leikanger.

Navnet kommer av norrønt Leikvangir, 'leikevoller', det vil si voller nyttet til leik og tevlinger.

  • Eggum, Terje: Leikanger kyrkje : frå mellomalderen til idag, 1999.

  • Leikanger bygdebok, 1965-79, 2 bind.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.