Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Leikanger er en kommune i Sogn og Fjordane fylke. Kommunen ligger på nordsiden av Sognefjordens midtre del, mellom Fjærlandsfjorden og Sogndalsfjorden. Fra 2020 blir Leikanger fylkeshovedstad i nye Vestlandet fylke.

Kommunens grenser ble regulert i 1964 da Hellaområdet ved Fjærlandsfjordens munning ble tillagt fra Balestrand og Tingastadområdet øst for Sogndalsfjorden ble overført til Sogndal. I 1992 ble sognene Feios og Fresvik på sørsiden av Sognefjorden overført til Vik kommune og Frønningen øst for Aurlandsfjorden til Lærdal kommune.

Vik, Balestrand, Leikanger og Sogndal kommuner inngikk i 2016 intensjonsavtale om å slå seg sammen til Sogn kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Folkeavstemning gav imidlertid klart frertall imot kommunesammenslåing. I juni 2017 vedtok Stortinget at Leikanger, Balestrand og Sogndal likevel skal slås sammen.

Fjellene reiser seg fra fjorden og når på grensen til Sogndal i nord opp til kommunens høyeste punkt på Gunvordalsbreen, som rager 1604 meter over havet. Berggrunnen består av gneis, som tilhører Gneisregionen. I en stripe nordøstover fra Hermansverk finnes fyllitt, der fjordsidene er spesielt bratte.

Området har kystklima med fremherskende luftstrømmer fra vest og sørvest. Ekstremværet Dagmar julen 2011 var det verste uværet siden nyttårsorkanen Berit i 1992. Uværet slo ut strøm og teledekning til nær alle innbyggerne i Sogn og Fjordane, og alle ferger ble innstilt. Leikanger ble hardt rammet: Moloen, flere kaier og murer ble ødelagt og Esso-stasjonen fikk store skader. Se også artikkel om Sogn og Fjordanes natur

Tettstedet Hermansverk/Leikanger har 2079 innbyggere (2014), der nesten alle kommunens innbyggere bor. Ellers ligger bebyggelsen som et belte langs Sognefjorden. 

Leikanger er Sogns fremste frukt- og bær-bygd. Frukthagene ligger langs Sognefjorden. For øvrig er husdyrholdet viktig. Skogen betydde tidligere mye, og fra å være fylkets nest største når det gjelder avvirkning, har kommunen svært liten avvirkning etter avståelsen av områdene sør for Sognefjorden.

Nesten all industri ligger i tettstedet Hermansverk/Leikanger, og de viktigste industribransjer er grafisk industri (Ingvald Husabø Prenteverk) og næringsmiddelindustri med henholdsvis 80 % og 15 % av industriens sysselsatte (2003). Hermansverk har betydelige fruktmottak og -lagre.

Over Sognefjorden øst for Hermansverk går et 4889 meter langt kraftledningsspenn som er verdens nest lengste. I 2017 ble en betydelig kraftutbygging påbegynt av Sognekraft. Turistnæringen har stor betydning. Sogn Avis kommer ut i Leikanger.

Langs fjorden går Rv. 55 Lom–Sognefjell–Vadheim med tilknytning til Rv. 5 Lærdal–Florø i Sogndal og helårsveien E 16 Oslo–Bergen over Filefjell i øst og kyststamveien på Vestlandet E39  i Vadheim i vest.

Det er ekspressbåtforbindelser med Bergen, Sogndal og Flåm, og det er fergeforbindelser med Balestrand og Vik lengst vest i kommunen. Sommerferge går i ruten Leikanger–Vangsnes–Balestrand–Fjærland.

Hermansverk ligger foruten den kommunale administrasjon også kontorene for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane samt flere statsetater. Hermansverk er sete for den fylkeskommunale administrasjon samt Statens Vegvesen Region vest og Fylkesarkivet. På Njøs i Hermansverk ligger Statens forskningsstasjon for fruktavl.

Leikanger hører til Vest politidistrikt, Sogn tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sogn regionråd sammen med AurlandBalestrandHøyangerLusterLærdalSogndalVik ogÅrdal.

Leikanger kommune tilsvarer soknet Leikanger i Sogn prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Leikanger til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Leikanger kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 8 grunnkretser: Njøs, Hermansverk, Henjum, Leitet, Leikanger, Hamre/Fosse, Grinde og Eitorn.

Leikanger kirke er en steinkirke fra tidlig middelalder, som ble ombygd i 1872. I Leikanger finnes flere minner fra forhistorisk tid, blant annet står den åtte meter høye bautasteinen i den såkalte Baldershage på Nybø i tettstedet. I Baldershage trådte Harald Hårfagre sine barnesko, og Baldersteinen er Nord-Europas største bautastein. I 2015 ble disse kulturminnene innlemmet i Hårfagreparken samtidig som det ble reist et minnesmerke over Harald Hårfagre. I parken finnes også rester etter en gravhaug og en båtgrav i tillegg til gull og glassperler.

Kommunevåpenet (godkjent 1963) har to gull epler på kvist med tre løv mot en grønn bakgrunn; motivet har bakgrunn i fruktavlens betydning for Leikanger.

Navnet kommer av norrønt Leikvangir, 'leikevoller', det vil si voller nyttet til leik og tevlinger.

  • Eggum, Terje: Leikanger kyrkje : frå mellomalderen til idag. 1999.

  • Leikanger bygdebok, 1965-79, 2 bind.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.