Leif Grung var en norsk arkitekt som var en av foregangsskikkelsene for funksjonalismen. Etter utdannelse i Stockholm 1920 og praksisår hos blant andre Gunnar Asplund, etablerte han egen praksis i Bergen i 1923.
Grung var en begavet formgiver som forente nye byggematerialer, som for eksempel betong, med et moderne funksjonalistisk formspråk. Dette kommer tydelig fram i flere større forretningsgårder der han utelukkende benyttet seg av armert betong. Også i boligområdene Fridalen (1927–1930), Langhaugens Egne hjem (1929–1939), Jægers Minde (1930–1937) og Tveiterås hageby (1930- og 40-årene), alle i Bergen, preges av hans sterke kunstneriske begavelse.
Grung ble beskyldt for å samarbeide med okkupasjonsmakten under krigen. Dette var ikke tilfelle, tvertimot saboterte han tyskernes arbeid. Dessverre tok Grung sitt eget liv i oktober 1945, før hans rolle under krigen fullt ut var klarlagt. Han ble posthumt tildelt Houens fonds diplom i 1949 for forretningsbygg for E. Blaauw (Blaauwgården) i Bergen (1936).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.