Leena Krohn er en finsk forfatter og bibliotekar. Hennes hovedsjanger er kortromanen, og bøkene kan minne om fantasylitteratur eller science fiction, uten at hun oppfatter seg selv som sjangerforfatter.

Et av hennes hovedverk er Donna Quijote ja muita kaupunkilaisia. Muotokuva (1983, Donna Quijote og øvrig byfolk), et dikterisk prosaverk som er konstruert på grunnlag av situasjoner, dialoger, tankeserier og scener, der hendelsene ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Den ypperlige romanen Tainaron (1985, svensk oversettelse Tainaron, brev från en annan stad 1987) setter også fokus på hva som er «sant» og hvordan forholdet er mellom bevissthet og virkelighet. Boka skildrer livet i et insektsamfunn, og ble nominert til World Fantasy Award i 2005.

Hun fikk Finlandiaprisen for Matemaattisia oliota tai jaettuja unia (1992, svensk oversettelse Matematiska varelser eller delade drömmar 1996), en samling essayiske noveller.

Mehiläispaviljonki Kertomus parvista (2006, svensk oversettelse Bipaviljongen, en berättelse om svärmar) er en slags fremtidsvisjon preget av Krohns fabuleringsevne og hennes undring over tilværelsen.

Hun har også utgitt essaysamlinger og barnebøker.

Krohn fikk de finske bokhandlernes Takk for boken-medalje i 1986, Finlandiaprisen i 1992, Topeliusprisen i 1993 og Eino Leino-prisen i 2017. Hun ble tildelt Pro Finlandia-medaljen i 1997.

På norsk finnes I menneskeklær (1979, opprinnelig Ihmisen vaatteissa, 1976) en absurdpoetisk fortelling om skilsmissebarnet Emils vennskap med en pelikan. Ni bøker er oversatt til svensk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.