Det finnes en rekke teorier om hvordan ledelse bør forstås, og om hvordan ledelse påvirker mennesker i organisasjoner. Derfor finnes det også mange ulike måter å kategorisere ledelsesteorier på. Det går an å dele de klassiske teoriene om ledelse inn i:
-
Lederegenskapsteorier, der lederens egenskaper i form av personlighetstrekk, intelligens eller motivasjon er avgjørende. Dette er en tradisjonell forståelse av lederskap, og den eldste teorien er den såkalte «great man»-teorien, eller «teorien om den store mann», som går ut på at noen er naturlige ledere uavhengig av situasjon. Man kan også finne elementer av denne tilnærmingen i nyere ledelsesteorier, og det er stor interesse i samfunnet for innflytelsesrike toppledere og deres egenskaper. Lederegenskaper er også et relevant tema i forbindelse med rekruttering av ledere.
-
Lederatferdsteorier, som vektlegger atferd framfor egenskaper. Her er man opptatt av lederstil, måten lederen opptrer på, hva ledere gjør, og hva som vektlegges mest i utøvelsen av ledelse, for eksempel om det er relasjoner, endring, verdier eller oppgaveutførelse som får mest oppmerksomhet.
-
Samspillsteorier, også kalt situasjonsbestemte teorier, der ledelse forstås som et samspill mellom person og situasjon, og man dermed har et bredere perspektiv på hvordan ledelse virker. Her blir både lederen, medarbeideren og arbeidsoppgavenes art tatt med i betraktning.
Teorier om transformasjonsledelse og karismatisk ledelse har vært mye omtalt i ledelseslitteraturen etter 1980-tallet. Lederens symbolske rolle som inspirator og motivator har vært sentral i disse teoriene. Begreper som endringsledelse, relasjonsledelse, autentisk ledelse og tillitsbasert ledelse har kommet til som mer eller mindre nye perspektiver på ledelse. Slike tilnærminger kan på noen måter høre til kategoriene over, men det har vært en utvikling mot å i større grad forstå ledelse som noe som skjer i relasjonen mellom leder og medarbeider. I den forbindelse er kvaliteten på relasjonen relevant. Dette blir ofte omtalt som LMX (fra engelsk Leader-Member Exchange). Ledelse kan sies å virke gjennom denne relasjonen og slik skape ulike effekter avhengig av kvaliteten på og egenskapene ved relasjonen.
I nyere ledelsesforskning ser man på ledelse som et gruppefenomen mer enn som noe knyttet til enkeltpersoner i bestemte stillinger. Her er man opptatt av prosesser og interaksjon. I teorier om distribuert ledelse eller delt lederskap blir ledelse for eksempel forstått som noe som deles og kan veksle mellom flere mennesker i en organisasjon. Her vektlegges ansvarliggjøring og involvering, og det blir relevant å se på systemer for kunnskapsdeling og deltakelse.
I kritiske perspektiver på ledelse, til dels omtalt som postheroisk ledelsesteori, er man særlig kritisk til forestillingen om ledere som karismatiske og enestående personligheter. Her blir det hevdet at teorier om transformasjonsledelse og liknende fremmer et storhetsideal med tendenser mot narsissisme og elitisme, som ikke er til nytte i en leders komplekse og mangfoldige arbeidshverdag. I kritisk ledelsesteori er man også opptatt av å forstå ledelse ved å se nærmere på hva som skjer med de som blir ledet – følgerne eller medarbeiderne.
Temaer som avstandsledelse/fjernledelse, virtuell ledelse og selvledelse er særlig aktuelle i et arbeidsliv der folk jobber sammen fra ulike fysiske steder, for eksempel fra hjemmekontor. Disse temaene kan belyses fra flere teoretiske perspektiver, knyttet til både personlige egenskaper, prosesser og relasjoner mellom aktørene.
Tverrkulturell ledelsesforskning er et eget felt innenfor ledelsesfaget, der man blant annet ser på hvordan ulike ledelsesformer fungerer på tvers av geografiske og kulturelle skillelinjer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.