Lebensphilosophie går tilbake til tysk opplysningstid, der det betegnet en type filosofi som gir praktiske forskrifter for det gode liv.

I tysk romantikk (Novalis, Friedrich von Schlegel) fikk det betydning av en filosofi som tar avstand fra rasjonalismens fornuftsdyrkelse og forsøker å vise enheten av liv og tenkning. Dette videreutvikles av Nietzsche og Dilthey i 1870-årene og fremover. På begynnelsen av 1900-tallet var det blitt til en bred bevegelse representert på ulikt vis av blant andre Henri Bergson, Georg Simmel, Eduard Spranger, Oswald Spengler og delvis Martin Heidegger. De følgende fire oppfatninger deles av de fleste livsfilosofer:

  1. Forandring og tilblivelse er mer fundamentalt enn statiske strukturer.
  2. En biologisk-organisk tankegang foretrekkes fremfor en fysisk-mekanisk.
  3. Intuisjonen gis forrang fremfor den analytiske tenkningen.
  4. Perspektivet er personalistisk og pluralistisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.