Kvinnelig libanesisk forfatter, kjent for romanen Anā aḥyā (Jeg lever) som er en milepæl i arabisk kvinnelitteratur og novellen Safīnat ḥanān ilā 'l-qamar (Et ømhets romskip til månen) som vakte sterk offentlig kritikk. 

Født og vokst opp i sjiitisk preget Sør-Libanon. Begynte på et litteraturstudium ved Université Saint Joseph i Beirut, men fullførte ikke studiene. Isteden ble hun journalist ved lokale aviser og tidskrifter.

I sin første roman, Jeg lever (1958), beskriver Baʻalbakki frigjøringsprosessen til en ung libanesisk kvinne med bakgrunn i et tradisjonelt sørlibanesisk sjiitisk milyø. Romanen, som umiskjennelig viser en rekke selvbiografiske trekk, regnes som milepæl i utviklingen av arabisk kvinnelitteratur. Men det var på grunn av novellen Et ømhets romskip til månen (1963) at forfatteren ble anklaget for å ha vekket offentlig forargelse ved å gjengi "obskjøne" scener. Prosessen skapte en stor skandale, og selv om Baʻalbakki ble frikjent, sluttet hun deretter å skrive skjønnlitterære tekster.

  • Anā aḥyā (Jeg lever, 1958), roman
  • al-Āliha al-mamsūkha (De stygge gudene, 1960), roman
  • Safīnat ḥanān ilā 'l-qamar (Et ømhets romskip til månen, 1963), noveller

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.