Kvinnelig libanesisk forfatter, kjent for romanen Anā aḥyā (Jeg lever) som er en milepæl i arabisk kvinnelitteratur og novellen Safīnat ḥanān ilā 'l-qamar (Et ømhets romskip til månen) som vakte sterk offentlig kritikk. 

Født og vokst opp i sjiitisk preget Sør-Libanon. Begynte på et litteraturstudium ved Université Saint Joseph i Beirut, men fullførte ikke studiene. Isteden ble hun journalist ved lokale aviser og tidskrifter.

I sin første roman, Jeg lever (1958), beskriver Baʻalbakki frigjøringsprosessen til en ung libanesisk kvinne med bakgrunn i et tradisjonelt sørlibanesisk sjiitisk milyø. Romanen, som umiskjennelig viser en rekke selvbiografiske trekk, regnes som milepæl i utviklingen av arabisk kvinnelitteratur. Men det var på grunn av novellen Et ømhets romskip til månen (1963) at forfatteren ble anklaget for å ha vekket offentlig forargelse ved å gjengi "obskjøne" scener. Prosessen skapte en stor skandale, og selv om Baʻalbakki ble frikjent, sluttet hun deretter å skrive skjønnlitterære tekster.

  • Anā aḥyā (Jeg lever, 1958), roman
  • al-Āliha al-mamsūkha (De stygge gudene, 1960), roman
  • Safīnat ḥanān ilā 'l-qamar (Et ømhets romskip til månen, 1963), noveller

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.