Lavinia Fontana

Lavinia Fontana var en italiensk maler fra Bologna som var særlig kjent for sine portretter. Hun malte også religiøse og mytologiske motiver. Fontana oppnådde internasjonal berømmelse i sin samtid og virket både i Bologna og ved pavehoffet i Roma.

Fontana fikk opplæring av sin far, Prospero Fontana, men tidlige arbeider viser variert stilistisk innflytelse, fra blant andre Correggio. Etter hvert blir også påvirkning fra Carracci-brødrene tydelig i hennes malerier. De tidligste kjente arbeidene av Fontana er fra begynnelsen av 1570-tallet.

I 1577 giftet Lavinia Fontana seg med Giovan Paolo Zappi som arbeidet som hennes assistent. Hennes Selvportrett ved spinettet med tjener (1577, Roma, Accademia Nazionale di San Luca) ble malt i forbindelse med giftermålet og gir uttrykk for et bevisst forhold både til maleryrket og til sosial status. Maleriet er tydelig inspirert av Sofonisba Anguissola. Allerede mot slutten av 1570-tallet hadde Fontana oppnådd en viktig posisjon som portrettmaler for Bolognas elite. Hun portretterte mange av Bolognas lærde menn, som historikeren Carlo Sigonio (1579, Modena, Museo civico), og dette reflekteres også i hennes fremstilling av seg selv som lærd i Selvportrett (1579, Firenze, Uffizi).

Fontana mottok også portrettbestillinger fra oppdragsgivere utenfor Bologna, blant annet gjennom hennes kontakt med Sigonio. Hennes Portrett av Gozzadini-familien (1584, Pinacoteca Nazionale, Bologna), utført på oppdrag fra adelsdamen Laudomia Gozzadini, var av usedvanlig stort format og viser samtidig Fontanas interesse for detaljerte fremstillinger av klær og smykker.

Dette og andre oppdrag fra Gozzadini bidro trolig til at Fontana ble den foretrukne portrettmaleren for Bolognas adelige kvinner. Fontana portretterte også kjente personer som besøkte Bologna. Det mest ambisiøse eksempelet er Kong Salomo og dronningen av Saba (ca. 1600, Dublin, National Gallery of Ireland) som trolig er et allegorisk portrett av hertugen og hertuginnen av Mantova med følge. Fontana er dessuten kjent for sine mange fremstillinger av barn.

Fontana malte også en rekke altertavler i stort format og var sannsynligvis den første kvinnen som fikk et stort antall slike oppdrag. Samtiden anså det som atskillig mer passende for kvinner å male portretter.

Kong Filip II av Spania betalte den betydelige summen av 1000 dukater for altertavlen Hellig familie med sovende Jesusbarn og Johannes døperen (1589, El Escorial ved Madrid), og Den hellige Hyacints visjon (1599, Roma, S. Sabina) banet veien for hennes karriere i Roma. Fontana flyttet til Roma i 1604 og hadde stor suksess som portrettmaler ved pave Paul Vs hoff. Hun var trolig den første kvinnelige maleren som malte den nakne kvinnekroppen, for eksempel i hennes siste kjente verk, Minerva som kler på seg (1613, Roma, Galleria Borghese).

Fontana ble nevnt av en rekke forfattere i hennes samtid og beæret med en bronsemedalje av Felice Maria Casoni med hennes portrett (1611). I nyere tid er det særlig italienske forskere som har skrevet om Fontana, men feministiske forskere også utenfor Italia har vist interesse for maleren.