Lauge Koch

Lauge Koch var interessert i Grønland fra ung alder. Han ble student i 1911 og dro sommeren 1913 til en forskningsstasjon i Godhavn (nå Qeqertarsuaq) for å samle plantefossiler i området. Like før han reiste hjem møtte han en fjern slektning, Johan Peter Koch, som ankom etter en to-års reise over innlandsisen fra Nordøst-Grønland til Upernavik.

I 1916−1918 deltok Lauge Koch som geolog og kartograf på Knud Rasmussens 2. Thule-ekspedition, hvor han kartla en del av Nord-Grønlands fjordområder og foretok geologiske undersøkelser.

I 1920−1923 ledet han «Jubilæumsekspeditionen» med tre grønlendere. Navnet viste til Hans Egedes ankomst til Grønland i 1721. Gruppen reiste fra Thule langs kysten og nord om Peary Land og deretter over innlandsisen. Hovedmålet var bedre kartlegging av Grønlands nordkyst og geologiske undersøkelser. Koch hadde som tilleggsmål å finne varden som var nevnt i J.P. Kochs rapport som markerte Danmark-ekspeditionens (1906−1908) vestligste punkt. Koch fikk avsluttet kartleggingen av den siste delen av Nord-Grønland fra vest på samme måte som hans slektning J.P. Koch hadde kartlagt fra øst 16 år tidligere. I 1926 ble han utnevnt til honorarlønnet geolog for Grønland.

Lauge Koch var i Øst-Grønland i 1926−27 og 1929. Han ble inspirert av J.P. Koch til å begynne å bruke sjøfly i videre kartlegging. J.P. Koch var offiser i den danske hæren og hadde flysertifikat, men fikk aldri tatt i bruk flykartlegging på Grønland. Lauge ble den første som gjorde dette, under «Treårsekspedition» til Øst-Grønland 1931−1934. Denne innsatsen fikk betydning for Danmark under Grønlandssaken mellom Danmark og Norge i Haag 1931−1933 og Koch var medlem av den danske delegasjonen til Haag under deler av saken.

Mellom 1913 og 1959 tilbrakte Koch 34 somrer og seks vintre på Grønland. På ekspedisjonen i 1920−1923 hadde han bare tre menn med seg, mens han hadde mellom ti og 120 deltagere på de senere ekspedisjonene, med en gjennomsnitt på 56 på en sesong. Det ble ti overvintringsekspedisjoner og ingen større uhell på noen av ekspedisjonene. Koch ble kjent for god organisering og forberedelser. Han satte ofte grønlandske navn på steder han kartla, men hans eget navn ble satt på området innen for Melvillebukta på Nordvest-Grønland som heter Lauge Koch Kyst.

På 1930-tallet la Koch seg ut med Danmarks andre grønlandsforskere, og han fikk faglig motbør for en del av sine geologiske teorier. Det gikk så langt som at Koch anla sak mot 11 av de kritiske fagfellene. Han fikk ikke stillingen som direktør for Danmarks Geologiske Undersøgelse, noe som ellers kunne ha vært forventet. Det ble et uopprettelig skisma innen dansk geologisk forskning, og Koch måtte deretter bruke ikke-danske geologer på sine ekspedisjoner.

Koch var en grønlandsforsker av format som bidro stort til kunnskapen om Grønlands geologi og geografi. Han utgav en lang rekke arbeider om disse emnene. Han ble tildelt en rekke danske og utenlandske utmerkelser. Dessverre var hans egen personlighet skyld i mye av kranglingen og uenighetene med andre høytstående danske grønlandsforskere, og det skygget noe for hans ettermæle i Danmark.

Lauge Koch giftet seg tre ganger og fikk fire barn, samt at han fikk minst ett barn med en grønlender i Ittoqqortoormiit. Han fikk kanskje også flere barn på Grønland. Han døde av kreft i 1964 og er begravet på Hørsholm kirkegård.

• Utforskning av Grønland
• ekspedisjoner i Arktis

• Dansk biografisk leksikon – Lauge Koch

• Hansen, Klaus Georg (2005): Koch, Lauge, Encyclopedia of the Arctic, Routledge