Latimeria

Tegning av en nålevende kvastfinnefisk i slekten Latimeria.

Latimeria av /iStock. Gjengitt med tillatelse

Latimeria. Bilde av det første oppdagede eksemplaret, fanget 1938.

av . Begrenset gjenbruk

Latimeria, eller blåfisk, er de eneste nålevende representantene for gruppen kvastfinnefisk. Gruppen hadde sin største utbredelse for omkring 400 millioner år siden.

Faktaboks

Uttale
latimˈeria
Også kjent som

blåfisk

Slekten Latimeria har to nålevende arter: blåfisk, Latimeria chalumnae, og den brune formen indonesisk blåfisk, Latimeria menadoensis.

Ettersom en nærstående gruppe kvastfinnede fisk i devon-tiden gav opphav til de første landvirveldyrene, har det knyttet seg meget stor interesse til funn av nålevende kvastfinnefisker, selv om disse tilhører en annen undergruppe av kvastfinnefiskene.

Oppdagelse

Inntil Latimeria ble funnet, antok man at denne gruppen av kvastfinnefisker døde ut i slutten av krittperioden for ca. 70 millioner år siden.

Det første eksemplaret av Latimeria ble oppdaget i 1938, og i årene som er gått siden den gang, er mange hundre eksemplarer blitt fanget eller observert på deres levesteder fra miniubåter.

Beskrivelse

Latimeria blir mellom 1 og 1,9 meter lange, og hannene er gjerne noe mindre enn hunnene. Kroppen er dekket av tykke, emaljeovertrukne skjell. De parete finnene (det vil si brystfinner og bukfinner), den andre ryggfinnen og gattfinnen, er typisk kvastformede med en bred, sentral, skjelldekket akse som er støttet av et indre kvastformet finneskjelett.

Utbredelse

De nålevende kvastfinnefiskene er kjent fra to vidt atskilte områder. Det ene området, hvor L. chalumnae opptrer, er først og fremst ved Komorøyene i Indiske hav, i Mosambik-kanalen og ved sydvestsiden av Madagaskar. L. menadoensis (etter øya Manado Tua) er funnet ved nordøstkysten av Sulawesi i Indonesia. Det første funnet ble gjort her i 1998, og senere er flere eksemplarer fanget eller observert.

Levevis

Latimeria-slektens representanter holder til på dyp mellom 200 og 500 meter, hvor de lever på skråninger og i huler i vulkanske øyer. Latimeria-slektens fisker som er blitt observert i deres naturlige miljø, har vist at de bruker særlig den bakre ryggfinnen, og dessuten gattfinnen, som bevegelsesorganer. Videre har man samlet mye informasjon om deres ernæring og atferd. Biologien til de to artene er generelt sett dårlig kjent, og begge artene må anses for å være truet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Kari Larsen

Det henvises i artikkelen til at det er 65 år siden funnet i 1938. Stemmer vel ikke helt. Jeg har funnet i en gammel bok, et udatert avisutklipp (ref. Universitetet i Bergen - odbit fra samlingene. Der står det: "Den 22. desember 1938 kom en sørarikansk tråler til East London etter endt fiske. På dekket lå en merkelig blågrå 60-kilos fisk som man hadde fanget utenfor East London på 70 meters dyp"). Betyr det at det finnes/fantes en slik fiskebestand der? Avisutklippet mitt viser en fisk som ikke har noen kvast-formede finner, så vidt jeg kan se.

skrev Asbjørn Vøllestad

Hei. Det er ikke funnet kvastfinnefisk noen andre steder enn det som er nevnt i artikkelen. Hva slags fisk som du har funnet oppslag om er derfor ikke godt å si. Men hadde en bestand av slik storvokst fisk levd i Europeiske farvann ville nok dette vært kjent (gitt det omfattende fisk som foregår og har foregått). Hadde vært interessant å se bildet forøvrig. Ellers, takk for at du påpeker at tiden går.... mvh Asbjørn

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg